Lysere tider for entreprenørmarkedet?
Illustrasjonsbilde: Getty Images
Veidekke anslår vekst i det skandinaviske entreprenørmarkedet på én prosent i 2025 og sju prosent i 2026. Veksten kommer etter nedgang estimert til henholdsvis fjorten prosent i 2024 og tre prosent i 2023.
– Den negative utviklingen som har preget entreprenørmarkedet i de siste par årene ventes å snu i 2025. Den sterkeste etterspørselen vil trolig komme fra samferdsel, forsvar og infrastruktur for vann, avløp og energi, sier Kristoffer Eide Hoen, analysesjef i Veidekke.
– Selv om vi tror nedgangen i markedsaktivitet vil fortsette inn i første halvår 2025, ser vi nå tegn til at flere av kreftene bak nedgangen skifter til positivt fortegn. Prognosebyråenes makrotall peker mot mer normal inflasjon, rentenedgang og generelt gode økonomiske utsikter i alle de tre skandinaviske landene, sier Eide Hoen.
Nedgangen i markedsaktivitet gjennom de siste par årene er en forventet seneffekt av høy kostnadsvekst og renteoppgang i 2022. På grunn av lange ledetider tar det ett til to år før slike hendelser slår ut i den reelle aktiviteten i entreprenørnæringen, slik det har gjort i form av skarp nedgang i blant annet boligprosjekter.
– Nedgangen startet tre til fire kvartaler senere i Norge enn i Sverige og Danmark, der tegnene på ny vekst også kommer tidligere. I Norge bidrar generelt høyere markedsrenter og forsinket nedjustering av styringsrentene til å trekke lavkonjunkturen ut i tid, sammenlignet med i nabolandene, forklarer Kristoffer Eide Hoen.
Forslagene til statsbudsjett for 2025 i Norge og Sverige bekrefter inntrykket av gode utsikter for infrastruktur. Innenfor samferdsel går høy nybyggingsaktivitet hånd i hånd med økt satsing på vedlikehold av vei og bane.
Vekstmarkedene fremover ventes å ligge innenfor infrastruktur for vann, avløp og energi samt forsvar. Som ventet er midlene til forsvar trappet kraftig opp i statsbudsjettforslagene. Hvordan midlene som er avsatt til forsvarsbygg og -anlegg vil bli anvendt, er per i dag lite konkretisert, men ventes å tre klarere frem i året som kommer.
Samlet sett er inflasjonen i byggekostnader redusert, men det er fortsatt uforutsigbarhet knyttet til noen innsatsfaktorer som er tett forbundet med klimatilpasning. For eksempel har flyveaske, som brukes i betongproduksjon, blitt mye dyrere etter nedstengingen av kullkraftverk i Europa. Både i Norden og i andre deler av Europa har vedvarende barkebilleproblemer ført til at prisene på trevirke igjen har økt, selv i et fallende entreprenørmarked. Selv om hovedscenariet fremover er lav inflasjon, må det derfor tas høyde for økt risiko knyttet til tilgang og priser for viktige innsatsfaktorer.
