lørdag, november 28, 2020
 



Glassrekkverk: Skremmende dårlig kvalitet



Mindre enn halvparten av stolpene som ble testet av SINTEF oppfyller kravene i byggteknisk forskrift. Svakheter fører først og fremst til opplevd utrygghet. SINTEF håper at flere leverandører vil forbedrer sine produkter og dokumentere disse gjennom testing og SINTEF Teknisk Godkjenning.

SINTEF har vært involvert i flere saker med testing av glassrekkverk i Norge. SINTEF har utført mye laboratorieprøving, og også noe testing ute på norske bygg. Det har kommet flere tilbakemeldinger om at brukere har følt seg utrygge og har ønsket å få rekkverkene testet av en uavhengig aktør. SINTEF har testet 41 forskjellige stolper til glassrekkverk, og mindre enn halvparten besto testene.

— Det er stolpene som først og fremst gir denne typen glassrekkverk styrke mot horisontallast, for eksempel når en person lener seg mot rekkverket, sier Jan Olav Hjermann, Forskningssjef i SINTEF.

— Vi har testet stolper av treverk, rustfritt stål og aluminium, og færre enn halvparten besto testingen. Blant stolpene som ikke besto, har de fleste lavere styrke og / eller stivhet enn kravet i byggforskriftene slik de er tenkt montert. Flere typer stolper viser seg å få relativt store deformasjoner ved testing.

– Glassrekkverk har på kort tid blitt svært populært. Når det kommer mange nye produkter ut i markedet samtidig, kan man oppleve at det er forskjell i kvaliteten. Samtidig er det viktig å si at det finnes mange gode glassrekkverk på markedet.

Test og krav
Testingen foregår med rigg i et laboratorium, der stolper utsettes for horisontal belastning og deretter måles eventuell deformasjon. Stolpen er den bærende konstruksjonen i et glassrekkverk, og dermed en svært viktig komponent for rekkverkets kvalitet.


— Dette handler om selve stolpen, ikke hvor godt den er fastskrudd i underlaget, sier Hjermann.

— Et dårlig rekkverk kan aldri bli godt uansett hvor godt det festes. Vi regner det som en selvfølge at montasjeanvisningene følges. Det vi har testet nå er selve stolpene. De tekniske kravene fastslår at rekkverk som skal brukes i de fleste normale bygg skal dimensjoneres for å tåle laster på 1 kN/m. Kravet til deformasjon ved prøving med disse lastene er maks 50 mm, og under halvparten av de testede rekkverkene klarte å komme innenfor disse kravene.

Sikkerhetsrisiko
Noen glassrekkverk har ikke tålt vindpåkjenninger. I noen tilfeller ser årsaken ut til å ha vært selve glassrekkverket som ikke har vært godt nok, mens det i andre tilfeller ser ut til at årsaken har vært dårlig innfesting til underlaget. En har sett eksempler på at rekkverk har blåst ned på gatenivå, men heldigvis har dette ikke medført personskader slik vi kjenner saken.

— Dårlig kvalitet på glassrekkverk kan i verste fall medføre risiko for liv og helse, og slike hendelser viser at det er viktig å velge glassrekkverk av god kvalitet, sier Hjermann.

— Først og fremst er det opplevd utrygghet som er problemet. Glassrekkverk kan føles raklete, og det fører til følelse av utrygghet når folk eksempelvis lener seg mot det. Noen ganger gir rekkverk noe etter ved bevegelse, men da har produktet feil ved seg.

Godkjenning gir trygghet
Sintef har laget retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning (TG) av glassrekkverk, der de tok tak i reglene og fastslo hva som er godt nok i henhold til disse. Ett glassrekkverk har hittil bestått testene. Data om hvordan de forskjellige rekkverkene gjorde det i testene er anonymisert.

— Bare én leverandør har hittil valgt å dokumentere produktene ved TG, men flere leverandører har kontaktet oss og vurderer å gjennomføre testing for TG, sier Hjermann. — Når det er så stor forskjell så er det ikke lett for en kjøper å vurdere hvilke glassrekkverk som overholder kravene.

— For å unngå problemsaker er det også viktig at prosjekterende og innkjøpere i byggenæringen undersøker kvaliteten ved sine innkjøp. Ved kjøp av glassrekkverk bør man be forhandler eller produsent om å dokumentere at glassrekkverket oppfyller kravene i Norge. Man bør ikke kjøpe produkter som mangler dokumentasjon, seriøse produsenter har god dokumentasjon på sine glassrekkverk, avslutter Hjermann.




glassrekkverk.jpg

SUS2023: Økt trivsel med riktig lys

Belysningen i det nye universitetssykehuset i Stavanger skal øke trivselen, og dempe institusjonspreget. 37 millioner kroner er satt av til 27.000 ... les mer

Et av Norges mest nyskapende og miljøvennlige boligprosjekt

Heldal Eiendom har fått 3,2 millioner i støtte fra Enova for å ta i bruk miljøvennlige og innovative energiløsninger i prosjektet Osundet i ... les mer



Milliarder å spare på å ta i bruk metoder og verktøy som reduserer setningsskader

Setningsskader forårsaket av byggegroper er beregnet å koste milliarder av kroner hvert år. Sammen med bygg- og anleggsbransjen har NGI utviklet ... les mer

Carpe Diem Demenslandsby kåret til Årets Helsebygg 2020

Norges første demenslandsby, Carpe Diem i Bærum kommune, er kåret til Årets helsebygg, etter hard konkurranse fra Strømmehaven i Kristiansand og ... les mer



Norges første fengsel med solceller

Halden fengsel er en av mange eiendommer som får nyte godt av regjeringens grønne omstillingspakke. Når Statsbygg nå bruker 60 millioner ekstra på ... les mer

Gamle materialer gjenoppstår i nybygg

Den gamle lærerhøyskolen på Landås i Bergen fra 1960-tallet rives ned, men betongskallet beholdes. Flere materialer, interiør og byggteknisk utstyr ... les mer


Profesjonelle håndverkere mangler kunnskap om verktøysikring

– Et lite spark eller tap av grep kan i beste fall føre til skade - i verste fall til død, sier Sebastian Lødrup i Luna Group Norge.

... les mer
Statsbudsjettet 2021: -Byggeoppdrag må ikke bli salderingsposter

– Vi står fortsatt midt i en alvorlig pandemi. Byggenæringen har klart å holde hjulene i gang, med høy beredskap for å unngå smittespredning, men ... les mer


Må kvinner bli en av gutta for å trives som fagarbeidere?

Arbeidslivsforsker Sol Skinnarland ved HiØ sier forlokkende rekrutteringskampanjer rettet mot kvinner hjelper lite alene. Bygg- og anleggsnæringen ... les mer

Oslo kommune med ishall i verdensklasse

Fredag inviterte Oslo kommune til første møtet med den topp moderne ishallen, Jordal Amfi, og det var byrådsleder Raymond Johansen som fikk æren av ... les mer


Forskere vil styrke plan- og bygningsloven

Særlover i Norge gjør saker som omhandler konsesjoner, utbygging, regulering og arealforvaltning uoversiktlige for borgerne, uhensiktsmessige for ... les mer

Endringer i regelverket i byggherreforskriften

Arbeids- og sosialdepartementet har fastsatt en rekke endringer i byggherreforskriften. Målet med endringene er å gjøre kravene til byggherren enda ... les mer





Et av Europas smarteste bygg er solgt - overteg...
Venter at nedgangen i entreprenørmarkedet blir ...

Mer metallic på byggfasaden
Et av Europas største næringsbygg i massivtre

Bygger ved hjelp av solstrøm
3D-skanner benyttet på første kommersielle oppd...

Tiltak mot støy må planlegges
Kan spare èn milliard på digitale byggesøknader

Bygger flere studentboliger i massivtre
Er arkitekter mer "slave enn sjef" i norsk bygg...

Nytt regjeringskvartal: Forprosjektet per nå
Bransjen og offentlige byggherrer enige om prin...

Forstår myndighetene byggenæringen?
Glassrekkverk: Skremmende dårlig kvalitet

Benytter innovativ belysningsløsning på nye Fus...
Nå kan du få arealinformasjon over alle bygg i ...

Etterlyser tydeligere regelverk
Ulstein Arena får heder i nasjonalt verdiprosjekt

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no
123 movies
izmir eskort Bornova escort izmir escort Alsancak escort bayan denizli eskort antalya escort antalya escort escort ankara eryaman escort Ankara escort izmir escort izmir escort