søndag, januar 19, 2020
 



Trengs det en regelendring for rehabilitering?



– Det er mulig det trengs andre og tydeligere regler når det gjelder rehabilitering. Derfor synes jeg at det er behov for å utrede dette spørsmålet før det eventuelt tas beslutninger, for vi vet i grunnen for lite om dette sakskomplekset. En utredning kunne ha avklart mye.

Knut Holtan Sørensen er professor og forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved Det humanistiske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han er opptatt av at vi trenger å vite mer om hvordan energieffektivisering ivaretas i oppussings-prosesser, framfor alt når det gjelder næringsbygg. Han tar til orde for at vi må gå grundigere til verks for å danne et grunnlag for de beslutninger som bør tas seinere om en eventuell endring av regelverket.

Utredning

– Hvilken type utredning er det du ser for deg – kan det bli en NOU tror du?

– Det er ikke en fremmed tanke. Uansett er jeg ganske sikker på at myndighetene må inn i bildet her på en eller annen måte, så en NOU ville muligens være formålstjenlig. Byggebransjen er jo ikke kjent for å gå foran når det gjelder nyskapning, men er i stedet ganske regelstyrt. Dersom det er slik at vi ønsker å påvirke sektoren til å endre prosesser i retning av bedre energieffektivitet ved rehabilitering, er det nok viktig at vi ser på regelverket. Et av spørsmålene vi bør stille til en eventuell utredning, er «Hva slags tiltak bør gjøres for å sikre bedre ivaretakelse av hensynet til energieffektivisering ved rehabilitering av bygg, fram for alt næringsbygg»?

– Er det ikke private byggherrer som utgjør den største gruppen av tiltakshavere, og de er vel blitt ganske bevisste?

– Vel, jeg observerer at mange sier de er opptatt av det grønne skiftet og mer energieffektive bygg. Men jeg er ikke sikker på at det er dette som driver oppussingsprosessene deres. Tvert om er det mer generelle ønsker om bedre komfort og høyere estetisk standard. Bedre komfort kan gjerne handle om å gjøre noe med at det er gulvkaldt, at det trekker i de gamle husene, og så videre. Dermed skjer det en utskifting av vinduer og dører og kanskje også en viss forbedring når det gjelder isolasjon. Det gir i sum den effekten at man også blir mer energieffektiv, men dette er mer et resultat av ønsket om økt komfort enn at man har tenkt på energieffektivisering. I næringsbygg kan rehabilitering være spesielt innrettet mot mer effektive kontorløsning eller et mer moderne utseende. Slik sett er det ikke energieffektiviseringshensyn som driver prosessene. Dette er en av mange grunner til at jeg gjerne skulle ha sett en god og grundig utredning om disse spørsmålene og hvordan energieffektivisering kan få en mer framtredende plass, sier han ettertenksomt.

Økonomi

– Er det andre faktorer du ser for deg er viktige for dem som skal pusse opp?

– Ja, det er uten tvil viktig for både private og profesjonelle tiltakshavere at man får en god økonomi i prosjektene sine. Det betyr kanskje at du skal ha gjort ting så rimelig som mulig, men det kan også bety at du gjør litt andre valg fordi du ønsker å spare penger over tid. Ved det siste alternativet er vi igjen inne på at dette kan ha et element av energisparing, men det er ikke nødvendigvis tilfellet og det er neppe regelverket styrer. Kortsiktige økonomiske har antakelig betydning, og derfor er det positivt at vi har Enova, som i flere tilfeller kan gi et visst tilskudd til gode oppussingsprosjekter. Dessuten er de også et eksempel på at den som søker god informasjon for sitt oppussingsprosjekt, kan finne det hos dem. I det hele tatt er kunnskap om hva som er klokt å gjøre, og som ikke er avhengig av leverandører, et viktig punkt. Vi må altså finne ut av hvilken informasjon som er etterspurt og relevant, og kanskje gjennom denne peke folk i riktig retning. Det betyr at det er viktig med opplæring av håndverkere, for eksempel.

– Dermed er det ikke sikkert at det trengs et nytt regelverk?

– Saken er at det vet vi ikke sikkert. Det er imidlertid på tide at man setter seg ned for å vurdere dette, og at det gjøres målrettet. Det er derfor jeg tenker at for eksempel en NOU ville ha vært en mulig vei å gå. Det er komplisert å gjøre gode valg for å ivareta hensynet til energieffektivisering i et oppussingsprosjekt. Folk søker etter informasjon og lærer mye av hverandre, men det er ikke nødvendigvis energieffektivisering de snakker mest om. Som nevnt er nok energieffektivisering ofte en side-effekt som kanskje er kjærkommen, men som ikke uten videre var noe de selv siktet seg inn mot, minner professoren om.

– Er det samme tilfellet for næringsbygg?

– Det vet vi faktisk mindre om. Her er nok økonomiske hensyn mer styrende, men dette er et veldig åpent felt når det gjelder kunnskap. Så om vi skulle oppsummere, så er det nok mulig at vi har noe å hente ved å foreta endringer i regelverket for å sikre større oppmerksomhet om energieffektivisering, men for å få en god effekt av slike endringer er det viktig at vi skaffer oss mer kunnskap først, slår han fast.




rehabilitering bygg.jpg

En av fem bedrifter rammet av tyverier fra byggeplass
En av fem bedrifter i den utførende delen av byggenæringen er blitt rammet av tyverier fra byggeplass det siste halvåret. Det viser en fersk ... les mer
Bygger unikt kunstsenter i Trondheim
Veidekke har skrevet kontrakt med Kjøpsmannsgata Ung Kunst AS om å bygge et miljøsertifisert kunstsenter i Trondheim sentrum initiert og finansiert av ... les mer


Skal videreutvikle Jåttåvegen til Nordens mest attraktive bydel.
Entra, Camar Eiendom og OBOS er valgt som partnere for videreutvikling i Jåttåvågen.

... les mer
KLP kjøper kontorbygg i København for 1,5 mrd.
KLP Eiendom har inngått avtale med Langebro Eiendom Aps om å kjøpe Weidekampsgade 12-16. Det er de norske familieselskapene Hathon Eiendom AS og ... les mer


Bygger skole og idrettshall i Sverige
AF Gruppens svenske datterselskap HMB Construction har inngått en avtale med ... les mer
Med ny kvalitetssikring av isolerglass
Vikeså Glassindustri AS har investert i en glasskanner som skal sikre kontinuerlig høy kvalitet på isolerglass som leveres ut til kundene. – Dette ... les mer

Hugger ned skepsis mot massivtre
Over hele landet dukker det opp nye studentboliger, bygget i massivtre. Du ser dem i Trondheim. Samme valg ble gjort i Horten. Og i Oslo. Men det ... les mer
Lyktestolpen i et nytt lys
Med 5G-wifi, sensorer, kamera og plass til kommersielle tjenester, bygger belysningsgiganten Signify ny infrastruktur inn i den gamle, gode ... les mer

Vinnerkonseptet er å tenke annerledes
– Vi forsøker å bruke hodet, rett og slett. Hos oss er vi ikke opptatt av flotte diplomer til å ha på veggene. Det skal bygges etter TEK 17, og vi ... les mer
Rehabilitering: Der tid fort blir mye penger
Ting må være på stell – lenge før bygging. Det er det aller viktigste når eksisterende bygg skal gjøres om. Multiconsult tar deg gjennom noen kjente ... les mer

Slik blir Norges første sirkulære bydel
Cicignon Park i Fredrikstad blir en bydel med bygninger dekket av gress og matplanter til urbant landbruk. Der så mye som 90 prosent av alt vann, ... les mer
LINK vant Byggeskikkpris
LINK arkitektur dro hjem Stavanger Kommunes Byggeskikkpris for Industri Energi-kvartalet i Kongsgata.

... les mer




Vi ligger en halv generasjon bak svenskene
Sammensetning på norske byggeplasser er i endring

God butikk å tenke miljø
Lang historie innen brannsikring i Norge og Norden

Etterslep av vedlikehold i kommunene
Positive utsikter for byggenæringen

Digitale byggesøknader godkjennes av kommunene
Det gjelder å være enda smartere

Satser på ny batteriteknologi
Bygg smart for gjenbruk

Byggebransjen vil møte sterkere krav
Trengs det en regelendring for rehabilitering?

Store miljøbesparelser med riktig tilpasset bel...
Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kom...

Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart
Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet

Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bl...
Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no