tirsdag, august 04, 2020
 



Trengs det en regelendring for rehabilitering?



– Det er mulig det trengs andre og tydeligere regler når det gjelder rehabilitering. Derfor synes jeg at det er behov for å utrede dette spørsmålet før det eventuelt tas beslutninger, for vi vet i grunnen for lite om dette sakskomplekset. En utredning kunne ha avklart mye.

Knut Holtan Sørensen er professor og forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved Det humanistiske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han er opptatt av at vi trenger å vite mer om hvordan energieffektivisering ivaretas i oppussings-prosesser, framfor alt når det gjelder næringsbygg. Han tar til orde for at vi må gå grundigere til verks for å danne et grunnlag for de beslutninger som bør tas seinere om en eventuell endring av regelverket.

Utredning

– Hvilken type utredning er det du ser for deg – kan det bli en NOU tror du?

– Det er ikke en fremmed tanke. Uansett er jeg ganske sikker på at myndighetene må inn i bildet her på en eller annen måte, så en NOU ville muligens være formålstjenlig. Byggebransjen er jo ikke kjent for å gå foran når det gjelder nyskapning, men er i stedet ganske regelstyrt. Dersom det er slik at vi ønsker å påvirke sektoren til å endre prosesser i retning av bedre energieffektivitet ved rehabilitering, er det nok viktig at vi ser på regelverket. Et av spørsmålene vi bør stille til en eventuell utredning, er «Hva slags tiltak bør gjøres for å sikre bedre ivaretakelse av hensynet til energieffektivisering ved rehabilitering av bygg, fram for alt næringsbygg»?

– Er det ikke private byggherrer som utgjør den største gruppen av tiltakshavere, og de er vel blitt ganske bevisste?

– Vel, jeg observerer at mange sier de er opptatt av det grønne skiftet og mer energieffektive bygg. Men jeg er ikke sikker på at det er dette som driver oppussingsprosessene deres. Tvert om er det mer generelle ønsker om bedre komfort og høyere estetisk standard. Bedre komfort kan gjerne handle om å gjøre noe med at det er gulvkaldt, at det trekker i de gamle husene, og så videre. Dermed skjer det en utskifting av vinduer og dører og kanskje også en viss forbedring når det gjelder isolasjon. Det gir i sum den effekten at man også blir mer energieffektiv, men dette er mer et resultat av ønsket om økt komfort enn at man har tenkt på energieffektivisering. I næringsbygg kan rehabilitering være spesielt innrettet mot mer effektive kontorløsning eller et mer moderne utseende. Slik sett er det ikke energieffektiviseringshensyn som driver prosessene. Dette er en av mange grunner til at jeg gjerne skulle ha sett en god og grundig utredning om disse spørsmålene og hvordan energieffektivisering kan få en mer framtredende plass, sier han ettertenksomt.

Økonomi

– Er det andre faktorer du ser for deg er viktige for dem som skal pusse opp?

– Ja, det er uten tvil viktig for både private og profesjonelle tiltakshavere at man får en god økonomi i prosjektene sine. Det betyr kanskje at du skal ha gjort ting så rimelig som mulig, men det kan også bety at du gjør litt andre valg fordi du ønsker å spare penger over tid. Ved det siste alternativet er vi igjen inne på at dette kan ha et element av energisparing, men det er ikke nødvendigvis tilfellet og det er neppe regelverket styrer. Kortsiktige økonomiske har antakelig betydning, og derfor er det positivt at vi har Enova, som i flere tilfeller kan gi et visst tilskudd til gode oppussingsprosjekter. Dessuten er de også et eksempel på at den som søker god informasjon for sitt oppussingsprosjekt, kan finne det hos dem. I det hele tatt er kunnskap om hva som er klokt å gjøre, og som ikke er avhengig av leverandører, et viktig punkt. Vi må altså finne ut av hvilken informasjon som er etterspurt og relevant, og kanskje gjennom denne peke folk i riktig retning. Det betyr at det er viktig med opplæring av håndverkere, for eksempel.

– Dermed er det ikke sikkert at det trengs et nytt regelverk?

– Saken er at det vet vi ikke sikkert. Det er imidlertid på tide at man setter seg ned for å vurdere dette, og at det gjøres målrettet. Det er derfor jeg tenker at for eksempel en NOU ville ha vært en mulig vei å gå. Det er komplisert å gjøre gode valg for å ivareta hensynet til energieffektivisering i et oppussingsprosjekt. Folk søker etter informasjon og lærer mye av hverandre, men det er ikke nødvendigvis energieffektivisering de snakker mest om. Som nevnt er nok energieffektivisering ofte en side-effekt som kanskje er kjærkommen, men som ikke uten videre var noe de selv siktet seg inn mot, minner professoren om.

– Er det samme tilfellet for næringsbygg?

– Det vet vi faktisk mindre om. Her er nok økonomiske hensyn mer styrende, men dette er et veldig åpent felt når det gjelder kunnskap. Så om vi skulle oppsummere, så er det nok mulig at vi har noe å hente ved å foreta endringer i regelverket for å sikre større oppmerksomhet om energieffektivisering, men for å få en god effekt av slike endringer er det viktig at vi skaffer oss mer kunnskap først, slår han fast.




rehabilitering bygg.jpg

Nytt regjeringskvartal: Forprosjektet per nå

Forprosjekt for nytt regjeringskvartal er nå i ferd med å ferdigstilles, og Statsbygg offentliggjør nå illustrasjoner av forprosjektet.

... les mer
Bransjen og offentlige byggherrer enige om prinsipper for håndtering av koronarisiko

Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg må ta sin del av risikoen for koronarelaterte forhold som entreprenører ikke kunne forutse da kontrakten ... les mer



Forstår myndighetene byggenæringen?

Leserinnlegg av Daglig leder, Frank Ivar Andersen,  Byggmesterforbundet.

Når regjeringen i slutten mai varslet tiltak under overskriften ... les mer

Glassrekkverk: Skremmende dårlig kvalitet

Mindre enn halvparten av stolpene som ble testet av SINTEF oppfyller kravene i byggteknisk forskrift. Svakheter fører først og fremst til opplevd ... les mer



Benytter innovativ belysningsløsning på nye Fusa ungdomsskole

God belysning i klasserom er en forutsetning for en god læresituasjon. I forbindelse med byggingen av Fusa ungdomsskole, utenfor Bergen, ble derfor ... les mer

Nå kan du få arealinformasjon over alle bygg i Norge

Arealinformasjon for bygninger er et datasett som ikke har vært tilgjengelig tidligere – og Norkart er først i Norge på å kunne tilby disse ... les mer


Etterlyser tydeligere regelverk

Forvirring knyttet til hvordan dagslysparagrafen i byggteknisk forskrift (TEK17) skal tolkes, har ført til varierende praksis blant arkitekter, ... les mer

Ulstein Arena får heder i nasjonalt verdiprosjekt

I Ulsteinvik har det nye idrettskulturhuset, Ulstein Arena, gitt verdi til byen og befolkningen. Prosjektet er tegnet av Lund+Slaatto Arkitekter og ... les mer


Lett tre reduserer transportkostnader og stress på byggeplassen

Infrastrukturen i verdens byer vil forandre seg mye de neste tiårene. Lettere byggematerialer som treelementer er rimeligere og mer energieffektive ... les mer

Nominert til Nordisk Lyspris 2020

To norske vinnere fra Lyskulturs årlige prisutdeling- Norsk Lyspris går videre til Nordisk Lyspris 2020.

... les mer

Rekordhøyt eiendomssalg for Statsbygg

Et tidligere pikeinternat, et kvinnefengsel og et utviklingsområde med stort potensial bidrar til at Statsbygg selger eiendom for flere milliarder ... les mer

Svanemerket byggevirksomhet i Norden doblet fra 2018

Den svanemerkede byggevirksomheten har vokst markant de siste årene. Nye tall fra Nordisk Miljømerking viser at den er mer enn fordoblet på bare to ... les mer





Byggebransjen trenger flere varslere
Lanserer ny takstein for moderne boliger

Norges største trehusprodusent bytter navn
Norges største næringsklynge for bygg-, anlegg-...

Isolering: Bedre balanse med papir
Ny OBOS-modell skal få flere inn på boligmarkedet

Hellberg Safety lanserer nytt hørselvern med Mu...
Ny dørlås revolusjonerer byggebransjen

Sender flere utstyrstyver på flukt
Skal eliminere arbeidsulykker

Etablerer nordisk kraftsenter for digitaliserin...
Et skoleeksempel på bærekraftig design

Digitalisering - Oppdatèr kontraktene
Ser hyppigere bytte av fasader

Verdisikring på sprayboks
En av fem bedrifter rammet av tyverier fra bygg...

Bygger unikt kunstsenter i Trondheim
Skal videreutvikle Jåttåvegen til Nordens mest ...

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no