tirsdag, september 24, 2019
 



Trengs det en regelendring for rehabilitering?



– Det er mulig det trengs andre og tydeligere regler når det gjelder rehabilitering. Derfor synes jeg at det er behov for å utrede dette spørsmålet før det eventuelt tas beslutninger, for vi vet i grunnen for lite om dette sakskomplekset. En utredning kunne ha avklart mye.

Knut Holtan Sørensen er professor og forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved Det humanistiske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han er opptatt av at vi trenger å vite mer om hvordan energieffektivisering ivaretas i oppussings-prosesser, framfor alt når det gjelder næringsbygg. Han tar til orde for at vi må gå grundigere til verks for å danne et grunnlag for de beslutninger som bør tas seinere om en eventuell endring av regelverket.

Utredning

– Hvilken type utredning er det du ser for deg – kan det bli en NOU tror du?

– Det er ikke en fremmed tanke. Uansett er jeg ganske sikker på at myndighetene må inn i bildet her på en eller annen måte, så en NOU ville muligens være formålstjenlig. Byggebransjen er jo ikke kjent for å gå foran når det gjelder nyskapning, men er i stedet ganske regelstyrt. Dersom det er slik at vi ønsker å påvirke sektoren til å endre prosesser i retning av bedre energieffektivitet ved rehabilitering, er det nok viktig at vi ser på regelverket. Et av spørsmålene vi bør stille til en eventuell utredning, er «Hva slags tiltak bør gjøres for å sikre bedre ivaretakelse av hensynet til energieffektivisering ved rehabilitering av bygg, fram for alt næringsbygg»?

– Er det ikke private byggherrer som utgjør den største gruppen av tiltakshavere, og de er vel blitt ganske bevisste?

– Vel, jeg observerer at mange sier de er opptatt av det grønne skiftet og mer energieffektive bygg. Men jeg er ikke sikker på at det er dette som driver oppussingsprosessene deres. Tvert om er det mer generelle ønsker om bedre komfort og høyere estetisk standard. Bedre komfort kan gjerne handle om å gjøre noe med at det er gulvkaldt, at det trekker i de gamle husene, og så videre. Dermed skjer det en utskifting av vinduer og dører og kanskje også en viss forbedring når det gjelder isolasjon. Det gir i sum den effekten at man også blir mer energieffektiv, men dette er mer et resultat av ønsket om økt komfort enn at man har tenkt på energieffektivisering. I næringsbygg kan rehabilitering være spesielt innrettet mot mer effektive kontorløsning eller et mer moderne utseende. Slik sett er det ikke energieffektiviseringshensyn som driver prosessene. Dette er en av mange grunner til at jeg gjerne skulle ha sett en god og grundig utredning om disse spørsmålene og hvordan energieffektivisering kan få en mer framtredende plass, sier han ettertenksomt.

Økonomi

– Er det andre faktorer du ser for deg er viktige for dem som skal pusse opp?

– Ja, det er uten tvil viktig for både private og profesjonelle tiltakshavere at man får en god økonomi i prosjektene sine. Det betyr kanskje at du skal ha gjort ting så rimelig som mulig, men det kan også bety at du gjør litt andre valg fordi du ønsker å spare penger over tid. Ved det siste alternativet er vi igjen inne på at dette kan ha et element av energisparing, men det er ikke nødvendigvis tilfellet og det er neppe regelverket styrer. Kortsiktige økonomiske har antakelig betydning, og derfor er det positivt at vi har Enova, som i flere tilfeller kan gi et visst tilskudd til gode oppussingsprosjekter. Dessuten er de også et eksempel på at den som søker god informasjon for sitt oppussingsprosjekt, kan finne det hos dem. I det hele tatt er kunnskap om hva som er klokt å gjøre, og som ikke er avhengig av leverandører, et viktig punkt. Vi må altså finne ut av hvilken informasjon som er etterspurt og relevant, og kanskje gjennom denne peke folk i riktig retning. Det betyr at det er viktig med opplæring av håndverkere, for eksempel.

– Dermed er det ikke sikkert at det trengs et nytt regelverk?

– Saken er at det vet vi ikke sikkert. Det er imidlertid på tide at man setter seg ned for å vurdere dette, og at det gjøres målrettet. Det er derfor jeg tenker at for eksempel en NOU ville ha vært en mulig vei å gå. Det er komplisert å gjøre gode valg for å ivareta hensynet til energieffektivisering i et oppussingsprosjekt. Folk søker etter informasjon og lærer mye av hverandre, men det er ikke nødvendigvis energieffektivisering de snakker mest om. Som nevnt er nok energieffektivisering ofte en side-effekt som kanskje er kjærkommen, men som ikke uten videre var noe de selv siktet seg inn mot, minner professoren om.

– Er det samme tilfellet for næringsbygg?

– Det vet vi faktisk mindre om. Her er nok økonomiske hensyn mer styrende, men dette er et veldig åpent felt når det gjelder kunnskap. Så om vi skulle oppsummere, så er det nok mulig at vi har noe å hente ved å foreta endringer i regelverket for å sikre større oppmerksomhet om energieffektivisering, men for å få en god effekt av slike endringer er det viktig at vi skaffer oss mer kunnskap først, slår han fast.




rehabilitering bygg.jpg

Digitale byggesøknader godkjennes av kommunene
Programvareleverandøren og byggesaksspesialisten Holte har konsesjon til å utvikle digitale løsninger for byggesøknader på plattformen Fellestjenester ... les mer
Det gjelder å være enda smartere
– Det begynner å bli ganske mange byer og kommuner som gjerne vil kalle seg «smarte». Det er vel og bra, men da må man bruke felles standarder som ... les mer


Satser på ny batteriteknologi
Med 1,4 millioner i Enova-støtte reises tjue leiligheter utenfor Steinkjer i Trøndelag. Opptil 80 prosent av leilighetenes energi vil komme fra ... les mer
Bygg smart for gjenbruk
Vi snakket med miljørådgiver Julie Lyslo Skullestad hos Asplan Viak om utfordringen med miljøgifter i gamle byggematerialer, hvordan det er med ... les mer


Byggebransjen vil møte sterkere krav
– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre ... les mer
Trengs det en regelendring for rehabilitering?
– Det er mulig det trengs andre og tydeligere regler når det gjelder rehabilitering. Derfor synes jeg at det er behov for å utrede dette spørsmålet ... les mer

Store miljøbesparelser med riktig tilpasset belysning
Vi har oppnådd store besparelser ved å gå over til LED. Med styringssystemer og god planlegging kan vi tilpasse enda bedre og spare enda mer.
les mer
Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kompetanse
– Det er liten tvil om at dersom vi skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss for Klima 2050, er det viktig at alle dem som skal ha viktige ... les mer

Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart
PropTech Bergen er et rehabiliteringsprosjekt med ambisjoner. Stikkord er smart, bærekraftig, gjenbruk, trådløs eiendomsteknologi, «living lab» og nye ... les mer
Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet
Landskapsarkitekter har mange blå-grønne verktøy og lang erfaring som kommer til nytte i forbindelse med klimaendringene og som kan bidra til det ... les mer

Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bli bedre på digitalisering
Byggenæringens Landsforening (BNL) tror større mangfold vil bidra til å gjøre bransjen mer rustet for fremtiden. Men må også bli flinkere til å ta i ... les mer
Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst
I Norge gjenvinnes kun 61 prosent av materialer fra bygg og anlegg. Dette er for dårlig.
Bransjen er full av intensjoner om gjenbruk, men ... les mer




Tre har fått sin renessanse i byggebransjen
Boligprodusentene engasjerer studenter for å st...

Boligpolitikk med uheldige utslag
Det europeiske markedet bedres for arkitekter

Regjeringen digitaliserer bolighandelen
Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden

100 år med landskapsarkitektur
Byggenæringen passerer 500 milliarder

Ny boliglov vedtatt: -Nå blir det vanskelig å s...
Boligsalget 12% ned i mai

Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før
Bjørlien skole er "Årets skolebygg 2019"

Årets boligprosjekter er kåret
Du får det du betaler for

Viktig steg mot campussamling på NTNU
Arrangerer Architect@work for første gang i Oslo

Her er de nominerte til årets boligprosjekt 2019
Statsbygg lanserer ny miljøstrategi

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no