fredag, februar 28, 2020
 



Boligpolitikk med uheldige utslag



Bilde: landskapsarkitektur.no

Praktisering av knutepunktstrategien fører til færre boliger både i byene og i distriktene. - Så langt har knutepunktstrategien bidratt til prisvekst for boliger fordi det ikke bygges nok boliger der de ønskes og trengs.

Politikerne ønsker konsentrert boligbygging rundt kollektivknutepunkter. Denne politikken, gjerne kalt knutepunktstrategien, er tilsynelatende fornuftig. Ved å bygge høyere og tettere der kollektivtilbudet er godt, utnyttes eksisterende infrastruktur bedre. Det oppfordres til bruk av kollektivtransport, sykling og gange, slik at vi skal la bilen stå. Dette gir mindre klimagassutslipp. Men gjennomføringen av knutepunktstrategien gjør at boligbyggingen stopper opp, både i byene og i distriktene. Nå må vi snu i tide.


Rundt etablerte kollektivknutepunkt vil det alltid være eksisterende bygg. Skal vi transformere områdene fra lav til høy utnyttelse, må vi rive og bygge nytt. Men ingen vil ha endring der de bor, og begrepet "Not In My Backyard" (NIMBY) brukes internasjonalt om naboprotester mot nybygging, fortetting og transformasjon. Her i Norge har ikke myndighetene vist vilje til å stå imot naboprotestene, og transformasjonsplaner legges bort bare protestene blir mange og høylytte nok. Et godt eksempel er Oslo hvor har vært store utbyggingsplaner de siste årene, blant annet ved Storo, Grefsen og Romsås. Helt i tråd med knutepunktstrategien har det vært planer om å rive eksisterende villa- og småhusstrøk til fordel for mer konsentrert boligutbygging. Men utbyggingsplan etter utbyggingsplan er stoppet etter kraftige naboprotester. Fylkesmannen har kunnet overprøve lokalpolitikerne og godkjenne planene, men har ikke gjort det. Resultatet er at store utbyggingsplaner stopper opp, og det bygges færre boliger enn behovet. Dette driver boligprisene videre oppover.

I distriktene tar knutepunktstrategien heller ikke nødvendige markedsmessige hensyn. Mange ønsker å bo på bygda på grunn av ro og nærhet til naturen. Men også lavere boligpriser og mulighet til å realisere eneboligdrømmen er viktig. Knutepunktstrategien gjør at denne drømmen blir stadig fjernere, for også på bygda skal det nå bygges høyt og tett rundt kollektivknutepunkt. Det tas ikke hensyn til forskjellen mellom by og land. Det er dyrt å bygge boligblokker med krav om blant annet heis og parkeringskjeller. I Oslo og andre pressområder er det større betalingsvillighet for alle ekstrakostnadene, mens det ute i distriktet, med vesentlig lavere boligpriser, ikke vil være kjøpere til nye leilighetsprosjekter.

Resultatet blir lavere boligbygging i distriktene, og færre som kan etablere seg der. Dette har selvsagt negative konsekvenser for sysselsettingen, og fører til at flere søker mot byene. Et eksempel er Nannestad kommune, der man ifølge knutepunktstrategien skal bygge i Maura sentrum. Her opplevde man nylig at Fylkesmannen hadde innsigelser til et forslag om regulering av et område utenfor sentrum, til tross for at dette området hadde ligget inne i kommuneplanene siden 1999. Heldigvis skar departementet gjennom og sa ja til boligbyggingen.

Et tredje og nesten litt komisk eksempel på knutepunktstrategiens svakheter, når staten selv skal bygge gjelder tydeligvis ikke de samme føringene om bygging nær kollektivknutepunkt. Det er tragisk at når nye sykehus plasseres slik at tusenvis av ansatte må kjøre egen bil til og fra jobb hver dag. Eksempler er det nye sykehuset i Østfold og planene for sykehus i Innlandet og for Møre og Romsdal. Alle har lokalisering «in the middle of nowhere» – langt unna der de ansatte, pasientene og besøkende bor.

Knutepunktstrategiens formål om å redusere samfunnets transportbehov og utnytte kollektiv transportkapasitet er god, men gjennomføringen halter. den må gjennomføres på rett måte. I byene må konsentrert utbygging nær kollektivknutepunkt ikke stoppes av naboprotester, slik at boligbehovet dekkes. I distriktene må det utvises større fleksibilitet slik at det fortsatt kan bygges rimelige småhus utenfor sentrumskjernen. For sysselsetting og bosetting i distriktene er dette viktig.

Så langt har knutepunktstrategien bidratt til prisvekst for boliger fordi det ikke bygges nok boliger der de ønskes og trengs. 

(boligprodusentene.no)




kollektivknutepunkt.jpg

Sender flere utstyrstyver på flukt

Et nytt fjernstyrt overvåkingssystem er både billigere og bedre til å skremme tyver fra byggeplasser, mener de hos Ramirent.

... les mer
Skal eliminere arbeidsulykker

Alle ulykker i bygg og anlegg kunne vært unngått. Derfor mener styrelederen i Samarbeid for sikkerhet at byggenæringen bør ha en nullvisjon, ... les mer



Etablerer nordisk kraftsenter for digitalisering av byggebransjen

16. januar kjøpte Evolver Fund I, gjennom tre parallelle transaksjoner aksjemajoriteten i Graphisoft Norge (Arktis AS, Norge), Nolliplan AB ... les mer

Et skoleeksempel på bærekraftig design

Store glassflater, dagslys og utsyn er bærebjelkene i landets grønneste skole. I det prisbelønte bygget som huser nye Horten videregående skole, ... les mer



Digitalisering - Oppdatèr kontraktene

Tettere samarbeid aktørene imellom, samt nye, digitale verktøy, krever at også kontraktene må holde tritt, advarer partner i advokatfirmaet ... les mer

Ser hyppigere bytte av fasader

Både kunder og myndigheter krever grønnere bygg. Hos Glass og Fasadeforeningen tror de fasader må byttes oftere over et byggs levetid.

... les mer

Verdisikring på sprayboks

Sikring av verdigjenstander på byggeplasser landet rundt går en tryggere fremtid i møte med en usynlig væske som leveres på sprayboks. – Denne ... les mer

En av fem bedrifter rammet av tyverier fra byggeplass

En av fem bedrifter i den utførende delen av byggenæringen er blitt rammet av tyverier fra byggeplass det siste halvåret. Det viser en fersk ... les mer


Bygger unikt kunstsenter i Trondheim
Veidekke har skrevet kontrakt med Kjøpsmannsgata Ung Kunst AS om å bygge et miljøsertifisert kunstsenter i Trondheim sentrum initiert og finansiert av ... les mer
Skal videreutvikle Jåttåvegen til Nordens mest attraktive bydel.
Entra, Camar Eiendom og OBOS er valgt som partnere for videreutvikling i Jåttåvågen.

... les mer

KLP kjøper kontorbygg i København for 1,5 mrd.
KLP Eiendom har inngått avtale med Langebro Eiendom Aps om å kjøpe Weidekampsgade 12-16. Det er de norske familieselskapene Hathon Eiendom AS og ... les mer
Bygger skole og idrettshall i Sverige
AF Gruppens svenske datterselskap HMB Construction har inngått en avtale med ... les mer




Med ny kvalitetssikring av isolerglass
Hugger ned skepsis mot massivtre

Lyktestolpen i et nytt lys
Vinnerkonseptet er å tenke annerledes

Rehabilitering: Der tid fort blir mye penger
Slik blir Norges første sirkulære bydel

LINK vant Byggeskikkpris
Vi ligger en halv generasjon bak svenskene

Sammensetning på norske byggeplasser er i endring
God butikk å tenke miljø

Lang historie innen brannsikring i Norge og Norden
Etterslep av vedlikehold i kommunene

Positive utsikter for byggenæringen
Digitale byggesøknader godkjennes av kommunene

Det gjelder å være enda smartere
Satser på ny batteriteknologi

Bygg smart for gjenbruk
Byggebransjen vil møte sterkere krav

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no