mandag, november 18, 2019
 



Boligpolitikk med uheldige utslag



Bilde: landskapsarkitektur.no

Praktisering av knutepunktstrategien fører til færre boliger både i byene og i distriktene. - Så langt har knutepunktstrategien bidratt til prisvekst for boliger fordi det ikke bygges nok boliger der de ønskes og trengs.

Politikerne ønsker konsentrert boligbygging rundt kollektivknutepunkter. Denne politikken, gjerne kalt knutepunktstrategien, er tilsynelatende fornuftig. Ved å bygge høyere og tettere der kollektivtilbudet er godt, utnyttes eksisterende infrastruktur bedre. Det oppfordres til bruk av kollektivtransport, sykling og gange, slik at vi skal la bilen stå. Dette gir mindre klimagassutslipp. Men gjennomføringen av knutepunktstrategien gjør at boligbyggingen stopper opp, både i byene og i distriktene. Nå må vi snu i tide.


Rundt etablerte kollektivknutepunkt vil det alltid være eksisterende bygg. Skal vi transformere områdene fra lav til høy utnyttelse, må vi rive og bygge nytt. Men ingen vil ha endring der de bor, og begrepet "Not In My Backyard" (NIMBY) brukes internasjonalt om naboprotester mot nybygging, fortetting og transformasjon. Her i Norge har ikke myndighetene vist vilje til å stå imot naboprotestene, og transformasjonsplaner legges bort bare protestene blir mange og høylytte nok. Et godt eksempel er Oslo hvor har vært store utbyggingsplaner de siste årene, blant annet ved Storo, Grefsen og Romsås. Helt i tråd med knutepunktstrategien har det vært planer om å rive eksisterende villa- og småhusstrøk til fordel for mer konsentrert boligutbygging. Men utbyggingsplan etter utbyggingsplan er stoppet etter kraftige naboprotester. Fylkesmannen har kunnet overprøve lokalpolitikerne og godkjenne planene, men har ikke gjort det. Resultatet er at store utbyggingsplaner stopper opp, og det bygges færre boliger enn behovet. Dette driver boligprisene videre oppover.

I distriktene tar knutepunktstrategien heller ikke nødvendige markedsmessige hensyn. Mange ønsker å bo på bygda på grunn av ro og nærhet til naturen. Men også lavere boligpriser og mulighet til å realisere eneboligdrømmen er viktig. Knutepunktstrategien gjør at denne drømmen blir stadig fjernere, for også på bygda skal det nå bygges høyt og tett rundt kollektivknutepunkt. Det tas ikke hensyn til forskjellen mellom by og land. Det er dyrt å bygge boligblokker med krav om blant annet heis og parkeringskjeller. I Oslo og andre pressområder er det større betalingsvillighet for alle ekstrakostnadene, mens det ute i distriktet, med vesentlig lavere boligpriser, ikke vil være kjøpere til nye leilighetsprosjekter.

Resultatet blir lavere boligbygging i distriktene, og færre som kan etablere seg der. Dette har selvsagt negative konsekvenser for sysselsettingen, og fører til at flere søker mot byene. Et eksempel er Nannestad kommune, der man ifølge knutepunktstrategien skal bygge i Maura sentrum. Her opplevde man nylig at Fylkesmannen hadde innsigelser til et forslag om regulering av et område utenfor sentrum, til tross for at dette området hadde ligget inne i kommuneplanene siden 1999. Heldigvis skar departementet gjennom og sa ja til boligbyggingen.

Et tredje og nesten litt komisk eksempel på knutepunktstrategiens svakheter, når staten selv skal bygge gjelder tydeligvis ikke de samme føringene om bygging nær kollektivknutepunkt. Det er tragisk at når nye sykehus plasseres slik at tusenvis av ansatte må kjøre egen bil til og fra jobb hver dag. Eksempler er det nye sykehuset i Østfold og planene for sykehus i Innlandet og for Møre og Romsdal. Alle har lokalisering «in the middle of nowhere» – langt unna der de ansatte, pasientene og besøkende bor.

Knutepunktstrategiens formål om å redusere samfunnets transportbehov og utnytte kollektiv transportkapasitet er god, men gjennomføringen halter. den må gjennomføres på rett måte. I byene må konsentrert utbygging nær kollektivknutepunkt ikke stoppes av naboprotester, slik at boligbehovet dekkes. I distriktene må det utvises større fleksibilitet slik at det fortsatt kan bygges rimelige småhus utenfor sentrumskjernen. For sysselsetting og bosetting i distriktene er dette viktig.

Så langt har knutepunktstrategien bidratt til prisvekst for boliger fordi det ikke bygges nok boliger der de ønskes og trengs. 

(boligprodusentene.no)




kollektivknutepunkt.jpg

Lyktestolpen i et nytt lys
Med 5G-wifi, sensorer, kamera og plass til kommersielle tjenester, bygger belysningsgiganten Signify ny infrastruktur inn i den gamle, gode ... les mer
Vinnerkonseptet er å tenke annerledes
– Vi forsøker å bruke hodet, rett og slett. Hos oss er vi ikke opptatt av flotte diplomer til å ha på veggene. Det skal bygges etter TEK 17, og vi ... les mer


Rehabilitering: Der tid fort blir mye penger
Ting må være på stell – lenge før bygging. Det er det aller viktigste når eksisterende bygg skal gjøres om. Multiconsult tar deg gjennom noen kjente ... les mer
Slik blir Norges første sirkulære bydel
Cicignon Park i Fredrikstad blir en bydel med bygninger dekket av gress og matplanter til urbant landbruk. Der så mye som 90 prosent av alt vann, ... les mer


LINK vant Byggeskikkpris
LINK arkitektur dro hjem Stavanger Kommunes Byggeskikkpris for Industri Energi-kvartalet i Kongsgata.

... les mer
Vi ligger en halv generasjon bak svenskene
– Det er kanskje ikke så mange som er klar over det, men vi ligger en halv generasjon etter svenskene når det gjelder massivtre. Fram til Splitkon ... les mer

Sammensetning på norske byggeplasser er i endring
Fersk statistikk fra HMS-kortene viser at de alle fleste som jobber på norske byggeplasser kommer fra Norge eller våre nærmeste naboland. – Våre ... les mer
God butikk å tenke miljø
Det grønne skiftet vil gå raskere hvis leietakere setter krav til miljøvennlige bygg, men det hjelper at aksjonærer og investorer har begynt å bry seg ... les mer

Lang historie innen brannsikring i Norge og Norden
Brannsikring og brannteknisk rådgiving er et stort marked. Firesafe har i dag nærmere 660 ansatte i Norge, Sverige, Danmark og Finland som til daglig ... les mer
Etterslep av vedlikehold i kommunene
Det er et formidabelt etterslep av vedlikehold i norske kommuner. Tallene varierer, men de fleste er enige om at det er snakk om enorme beløp. Likevel ... les mer

Positive utsikter for byggenæringen
– Generelt vil jeg si at det ser ganske bra ut for byggenæringen de nærmeste par årene, med en forventet gjennomsnittlig vekst på 2-3%. Det betyr ... les mer
Digitale byggesøknader godkjennes av kommunene
Programvareleverandøren og byggesaksspesialisten Holte har konsesjon til å utvikle digitale løsninger for byggesøknader på plattformen Fellestjenester ... les mer




Det gjelder å være enda smartere
Satser på ny batteriteknologi

Bygg smart for gjenbruk
Byggebransjen vil møte sterkere krav

Trengs det en regelendring for rehabilitering?
Store miljøbesparelser med riktig tilpasset bel...

Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kom...
Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart

Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet
Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bl...

Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst
Tre har fått sin renessanse i byggebransjen

Boligprodusentene engasjerer studenter for å st...
Boligpolitikk med uheldige utslag

Det europeiske markedet bedres for arkitekter
Regjeringen digitaliserer bolighandelen

Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden
100 år med landskapsarkitektur

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no