tirsdag, juli 23, 2019
 



Boligpolitikk med uheldige utslag



Bilde: landskapsarkitektur.no

Praktisering av knutepunktstrategien fører til færre boliger både i byene og i distriktene. - Så langt har knutepunktstrategien bidratt til prisvekst for boliger fordi det ikke bygges nok boliger der de ønskes og trengs.

Politikerne ønsker konsentrert boligbygging rundt kollektivknutepunkter. Denne politikken, gjerne kalt knutepunktstrategien, er tilsynelatende fornuftig. Ved å bygge høyere og tettere der kollektivtilbudet er godt, utnyttes eksisterende infrastruktur bedre. Det oppfordres til bruk av kollektivtransport, sykling og gange, slik at vi skal la bilen stå. Dette gir mindre klimagassutslipp. Men gjennomføringen av knutepunktstrategien gjør at boligbyggingen stopper opp, både i byene og i distriktene. Nå må vi snu i tide.


Rundt etablerte kollektivknutepunkt vil det alltid være eksisterende bygg. Skal vi transformere områdene fra lav til høy utnyttelse, må vi rive og bygge nytt. Men ingen vil ha endring der de bor, og begrepet "Not In My Backyard" (NIMBY) brukes internasjonalt om naboprotester mot nybygging, fortetting og transformasjon. Her i Norge har ikke myndighetene vist vilje til å stå imot naboprotestene, og transformasjonsplaner legges bort bare protestene blir mange og høylytte nok. Et godt eksempel er Oslo hvor har vært store utbyggingsplaner de siste årene, blant annet ved Storo, Grefsen og Romsås. Helt i tråd med knutepunktstrategien har det vært planer om å rive eksisterende villa- og småhusstrøk til fordel for mer konsentrert boligutbygging. Men utbyggingsplan etter utbyggingsplan er stoppet etter kraftige naboprotester. Fylkesmannen har kunnet overprøve lokalpolitikerne og godkjenne planene, men har ikke gjort det. Resultatet er at store utbyggingsplaner stopper opp, og det bygges færre boliger enn behovet. Dette driver boligprisene videre oppover.

I distriktene tar knutepunktstrategien heller ikke nødvendige markedsmessige hensyn. Mange ønsker å bo på bygda på grunn av ro og nærhet til naturen. Men også lavere boligpriser og mulighet til å realisere eneboligdrømmen er viktig. Knutepunktstrategien gjør at denne drømmen blir stadig fjernere, for også på bygda skal det nå bygges høyt og tett rundt kollektivknutepunkt. Det tas ikke hensyn til forskjellen mellom by og land. Det er dyrt å bygge boligblokker med krav om blant annet heis og parkeringskjeller. I Oslo og andre pressområder er det større betalingsvillighet for alle ekstrakostnadene, mens det ute i distriktet, med vesentlig lavere boligpriser, ikke vil være kjøpere til nye leilighetsprosjekter.

Resultatet blir lavere boligbygging i distriktene, og færre som kan etablere seg der. Dette har selvsagt negative konsekvenser for sysselsettingen, og fører til at flere søker mot byene. Et eksempel er Nannestad kommune, der man ifølge knutepunktstrategien skal bygge i Maura sentrum. Her opplevde man nylig at Fylkesmannen hadde innsigelser til et forslag om regulering av et område utenfor sentrum, til tross for at dette området hadde ligget inne i kommuneplanene siden 1999. Heldigvis skar departementet gjennom og sa ja til boligbyggingen.

Et tredje og nesten litt komisk eksempel på knutepunktstrategiens svakheter, når staten selv skal bygge gjelder tydeligvis ikke de samme føringene om bygging nær kollektivknutepunkt. Det er tragisk at når nye sykehus plasseres slik at tusenvis av ansatte må kjøre egen bil til og fra jobb hver dag. Eksempler er det nye sykehuset i Østfold og planene for sykehus i Innlandet og for Møre og Romsdal. Alle har lokalisering «in the middle of nowhere» – langt unna der de ansatte, pasientene og besøkende bor.

Knutepunktstrategiens formål om å redusere samfunnets transportbehov og utnytte kollektiv transportkapasitet er god, men gjennomføringen halter. den må gjennomføres på rett måte. I byene må konsentrert utbygging nær kollektivknutepunkt ikke stoppes av naboprotester, slik at boligbehovet dekkes. I distriktene må det utvises større fleksibilitet slik at det fortsatt kan bygges rimelige småhus utenfor sentrumskjernen. For sysselsetting og bosetting i distriktene er dette viktig.

Så langt har knutepunktstrategien bidratt til prisvekst for boliger fordi det ikke bygges nok boliger der de ønskes og trengs. 

(boligprodusentene.no)




kollektivknutepunkt.jpg

Det europeiske markedet bedres for arkitekter
Etter at det europeiske arkitektmarkedet nærmest lå nede etter finanskrisen, har vi sett god vekst i det siste. Dette er svært positivt, og gir også ... les mer
Regjeringen digitaliserer bolighandelen
– Regjeringen har lansert en rekke tiltak for forenkling, økt digitalisering og styrket IKT-sikkerhet, også i bygge- og eiendomsbransjen der vi har ... les mer


Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden
FN beregner at 68 prosent av verdens befolkning kommer til å bo i byer innen 2050. Bærekraftig byutvikling blir derfor enda viktigere i årene som ... les mer
100 år med landskapsarkitektur
I år er det 100 år siden utdanningen i landskapsarkitektur ble etablert på Ås, den første av sitt slag i Europa. Jubileet feires gjennom hele året med ... les mer


Byggenæringen passerer 500 milliarder
Prognoser for byggenæringen viser fortsatt vekst i årene fremover, selv om 2018 ble et hvileskjær. – Etter mange år med sterk vekst roet markedet seg ... les mer
Ny boliglov vedtatt: -Nå blir det vanskelig å selge brukt bolig
Den nye boligloven er vedtatt i Stortinget. Målet er å skape en tryggere bolighandel. Hvordan loven vil slå ut i praksis er ikke sikkert, men én ting ... les mer

Boligsalget 12% ned i mai
Boligsalget i mai havnet 12 % under samme måned i fjor, sier Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentene. Hittil i år ligger dermed salget ... les mer
Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før
– Vår rolle er å gi råd og tydelige anbefalinger til våre kunder når det gjelder miljø, sier administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen i ... les mer

Bjørlien skole er "Årets skolebygg 2019"
Bjørlien skole i Vestby vant prisen for «Årets skolebygg 2019» under Nohrcons konferanse «Bygging av fremtidens skole 2019» nylig. ... les mer
Årets boligprosjekter er kåret
Priser for Årets hytteprosjekt, Årets småhusprosjekt og Årets leilighetsprosjekt ble delt ut under festmiddagen på Boligkonferansen. Det var ... les mer

Du får det du betaler for
– Når det gjelder verktøy, er det i grunnen så enkelt at du får det du betaler for. Kjøper du kvalitetsverktøy, betyr det samtidig at du kjøper deg ... les mer
Viktig steg mot campussamling på NTNU
Statsbygg og NTNUs arbeid med å utvikle et samlet campus for NTNU går nå inn i en ny fase, etter at bystyret i Trondheim har fastsatt planprogrammet ... les mer




Arrangerer Architect@work for første gang i Oslo
Her er de nominerte til årets boligprosjekt 2019

Statsbygg lanserer ny miljøstrategi
Gjør nye grep for å bekjempe arbeidsmiljøkrimin...

Første med "grønnere propan"
Mer autoritært på norske byggeplasser

Landsdekkende aksjon mot kriminalitet i bygg og...
Massivtre stadig mer aktuelt materiale

Heldagskurs: Seriøs innleie i byggenæringen
Vil heller bygge om enn bygge nytt

Byggeplassleder om innovativ containerlås: - Ve...
Ny veileder for bedømmelse av bygningsglass

Slik kan Norge få mer innflytelse i EU
Fritidsboligkonferansen 2019

Prognose for boligmarkedet 2019
God start på boligsalget i 2019

Verdens første fossilfrie tunnelprosjekt vant V...
Det ble igangsatt 29 496 boliger i 2018

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no