onsdag, mars 20, 2019
 



Gamle lovdokumenter skaper full forvirring i boligutbygging



Ingen forstår hvordan lovreguleringer for villastrøk skal behandles, ifølge forsker. – En lovendring er helt nødvendig, mener hun.

Et nesten hundre år gammelt lovdokument har i høst skapt trøbbel i et villastrøk i Drammen. Eieren av en verneverdig jugendvilla ønsker å bygge to nye boliger på tomta, til store protester fra naboene. De lurer blant annet på hvorfor saken ikke har blitt behandlet i formannskapet i kommunen.

For i et lovdokument knyttet til huset, en såkalt servitutt, står det følgende:
«Kjøperen forplikter sig og ettefølgende eiere av tomten til: 1) Å la legninger til hus og gjerde approbere av borgermester og formannskap og ikke senere uten de samme myndigheters tillatelse forandre bebyggelsen eller ha nye hus oppført på tomten».

Med andre ord: det skal ikke bygges boliger på tomten uten grønt lys fra ordfører og formannskap.
Problemet er bare et at ingen av landets eksperter kan si om dokumentet fra 1924 fortsatt gjelder.

Full forvirring
– Konflikten som nå foregår i Drammen er ikke enestående. Hvert år havner titalls slike saker i det norske rettssystemet, sier forsker Helén Elisabeth Elvestad som nylig forsvarte doktorgraden ved NMBU.

Saken er nemlig den at såkalte servitutter egentlig tilhører en tid hvor det ikke fantes offentlige områdereguleringer, slik som dagens Plan- og bygningslov. Servituttene fra den gang er private avtaledokumenter, og kan i enkelte tilfeller være i fullstendig motstrid til bestemmelsene i dagens offentlige lovverk.

Hvilken lov er det da som gjelder? Plan- og bygningsloven, eller servituttet som er en privat avtale fra gamledager?

– Det er et spørsmål det ikke finnes noe klart svar på, konstaterer Elvestad. Det er nemlig ikke gitt at dagens Plan- og bygningslov har forrang.

Uforutsigbart system
I arbeidet med avhandlingen har Elvestad gjennomført intervjuer med personer innenfor utbyggingsbransjen og saksbehandlere i Oslo kommune. For det er særlig fortettingen som foregår i norske by- og tettsteder som bringer disse konfliktene for dagen.

– Lovverket og plansystemet forholder seg ikke i tilfredsstillende grad til hvordan planlegging og utbygging foregår i praksis, skriver hun i studien.

NMBU-forskeren peker på at ansvars- og rollefordelingen i håndteringen av servituttene er uoversiktlig, og etterlyser en opprydding i prosess og lovverk.

– Selv om vi har en offentlig styring, er dagens planlegging i stor grad initiert av private interesser knyttet til eiendomsutvikling, hvor den økonomiske motivasjonen er rådende, påpeker hun.

Utbyggere satser på at rettigheten ikke blir oppdaget
I studien finner hun at informasjonen om servituttene er vanskelig tilgjengelig og tidkrevende å finne. Dette vet også utbyggerne:

– Vi har kjøpt mange eiendommer med slike servitutter og det er dels i håp om at ingen naboer skal ta seg bryet med å sjekke det, svarte en av representantene for utbyggingsbransjen som deltok i undersøkelsen.

Til Drammens tidene forteller byplansjef Heming Herdlevær at kommunen ikke var gjort kjent med servitutten før tillatelse ble gitt for boligprosjektene på tomta.

– Det er helt klart at en del utbyggere operer i gråsonen ved at de ikke forholder seg til slike servitutter, sier Elvestad.

Men når servitutten først ligger på bordet i slike saker er også utbyggerne opptatt av at det må finnes en bedre løsning, forteller hun, ettersom det i dag er vanskelig å spå utfallet av slike saker før retten har sagt sitt.

Ser til Sverige
Som en oppfordring til opprydding av lovverket presenterer hun tre endringsforslag i avhandlingen.
– Det er ikke snakk om store rettslige endringer. Men relativt små justeringer av lovverket kan ha stor betydning i praksis, påpeker Elvestad.

For det første mener hun at informasjonen om servituttene, og tilgang til servituttene, må forenkles: Lovdokumentene bør ifølge NMBU-forskeren digitaliseres, og gjøres tilgjengelig med en klikkbar lenke i Kartverkets grunnbok, hvor alle eiendommer som er tinglyst er listet med informasjon om eiendommen.
Elvestad har også latt seg inspirere av det svenske systemet og foreslår basert på dette å innføre en bestemmelse om at servitutter eldre enn 50 år, faller bort dersom rettighetshaver ikke aktivt bekrefter at han eller hun ønsker å beholde dem.

– Nødvendig med lovendring
Men disse forslagene løser ikke fullt ut utfordringene knyttet til forholdet mellom strøksservitutter og reguleringsplaner, påpeker hun i studien. I tilfeller hvor det er motstrid mellom servitutten og reguleringsplanen vil det fortsatt være usikkert om servitutten kan hindre ønsket utbygging.

– Jeg mener derfor at det bør gjøres en endring i servituttloven § 7, som går ut på at motstrid mellom servitutt og reguleringsplan skal være et tilstrekkelig, alternativt vilkår for avskiping.

Enkelt forklart er avskiping en form for ekspropriasjon av servitutter, der servitutten opphører mot erstatning.
– Dette vil gjøre dagens håndtering mer forutsigbar.

Kan ikke de gamle servituttene bare fjernes?
Det kan være nærliggende for en lekmann å tenke at så gamle lovdokumenter bare skal kunne fjernes, og vike for moderne områderegulering.

– Nei, det er ikke en mulighet. De kan i alle fall ikke bare fjernes med et pennestrøk uten at det er noen form for erstatning. Det er jo tross alt en god del økonomiske verdier i spill i disse sakene.

– Men jeg håper funnene i avhandlingen min bidrar til å skape en diskusjon for å få til en endring av situasjonen slik den er i dag.

(NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet)




ærverdig bygning.jpg

Byggeplassleder om innovativ containerlås: - Verktøy blir ikke lenger borte
Ifølge en ny undersøkelse fra Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) har ni av ti bedrifter i bransjen blitt frastjålet verktøy. Til tross for at ... les mer
Ny veileder for bedømmelse av bygningsglass
Glass og Fasadeforeningen (GF) skal inspirere til utstrakt bruk av glass i byggverk. Foreningens fagområder belyses i forhold til arkitektur, design, ... les mer


Slik kan Norge få mer innflytelse i EU
Kan Norge, som et av utenforlandene i EU, dra nytte av tettere samarbeid med unionen på felter som utenrikspolitikk, sikkerhet og forsvar? ... les mer
Fritidsboligkonferansen 2019
Lillehammer-regionen Vekst ønsker i samarbeid med Hytteprodusentene og Norsk Turistutvikling velkommen til Fritidsboligkonferansen 2019. Konferansen ... les mer


Prognose for boligmarkedet 2019
Eiendom Norges prognose for det norske boligmarkedet i 2019 er en oppgang på 3 prosent. ... les mer
God start på boligsalget i 2019
- Boligsalget i januar ligger 32 % over samme måned i fjor, og dette er en god start på året, sier Per Jæger, administrerende direktør i ... les mer

Verdens første fossilfrie tunnelprosjekt vant Veidekkes miljøpris
Veidekkes skandinaviske miljøpris for 2018 er tildelt prosjektet TGB Smestad–Sogn. Dette er verdens første fossilfrie tunnelprosjekt og det første ... les mer
Det ble igangsatt 29 496 boliger i 2018
- Igangsettingen av nye boliger i 2018 endte på 29 496 boliger, etter en god avslutning på året, viser tall fra Boligprodusentenes Forening. Dette er ... les mer

Send inn kandidater til Årets boligprosjekt
Boligprodusentene etterlyser kandidater til "Årets Boligprosjekt 2019". Fristen er satt til fredag 5. april. Prisene deles ut under middagen på ... les mer
Dette kan bedrifter gjøre for å bli grønnere
Bedrifter står for rundt halvparten av alle miljøutslipp i verden. Selv om mange har innført strategi for en grønnere framtid, skjer det ingenting. ... les mer

Husbanken: Ny låneforskrift
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt på høring forslag til ny forskrift om lån fra Husbanken. – Vi foreslår endringer som skal gjøre at ... les mer
Prognose: Sterkt 2019 for yrkesbygg, ikke boliger
Det er forventet vekst i alle deler av byggenæringen, bortsett fra nye boliger i 2019, men også der forventes det vekst i 2020. Nye yrkesbygg skal ... les mer




Gamle lovdokumenter skaper full forvirring i bo...
OsloMet får millioner til å forske på boligmark...

Stadig flere nordmenn bor i tettsted
Google manipulerer brukerne til kontinuerlig ov...

Økt bevissthet om elsikkerhet i byggebransjen
Nå kan alle søke digitalt om avkjørsel fra offe...

Veidekke mest attraktive arbeidsgiver blant ent...
Frykt ikke skjeggkreet

Igangsettingen av nye boliger faller
Norske arkitekter tar verden med storm

Sentral godkjenning til vurdering
Forskere skal lage månebetong

Meld deg på fagdager for boligprodusenter 7. - ...
Slik mener byggebransjen de kan spare 30 millia...

Hva venter oss om 30 år?
Veidekke ASA: Forlik mellom Statens vegvesen og...

Ny sjef i Skanska Commercial Development
Ny telefonsvindel på ferde: - Ikke ring tilbake...

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no