tirsdag, september 24, 2019
 



Det gjelder å være enda smartere



– Det begynner å bli ganske mange byer og kommuner som gjerne vil kalle seg «smarte». Det er vel og bra, men da må man bruke felles standarder som alle kan forholde seg til.

Kommunikasjonsdirektør Marit Sæter i Standard Norge sier med dette at byer og kommuner trenger å bli enda smartere: Nemlig ved å innse at man bør arbeide med et felles standardisert sett med dataplattformer som alle kan koble seg på. En slik arbeidsform vil gi svært mange synergier, og overraskende nok har langt fra alle kommuner som ønsker å utvikle smarte systemer for sitt område, valgt å gjøre akkurat dette.

Egne løsninger

– Hvorfor tror du at dette skjer?

– Det er ikke så godt å si. Vi må imidlertid innrømme at vi gjerne skulle hatt en bedre kommunikasjon med flere kommuner og Kommunenes Sentralforbund (KS) om dette. For oss er det ganske så selvinnlysende at det ville vært enda smartere om alle kunne enes om å bruke de internasjonale og nasjonale standardene som allerede er utarbeidet, og som vil bety at alle hadde hatt systemer som snakker sammen. Vi ønsker også mer involvering fra flere kommuner i arbeidet med å utvikle nye standarder på området.

– Kan du si litt om hvorfor dette er viktig?

– Ja, og dette kommer vi som sagt også til å ta opp på vårt seminar, som vi arrangerer i samarbeid med Integra, ITS Norge og BuildingSMART Norge. Vi kommer til å få høre daglig leder i SmartCity Bærum, Unni Larsen, fortelle om hvilke ambisjoner Bærum har på dette feltet. Så kommer tre bedrifter til å fortelle om hvilke løsninger de kan bidra med, og deretter er det administrerende direktør Jacob Mehus sin tur. Han kommer til å fortelle nettopp om verdien av felles standarder for det smarte samfunnet, sier hun. Deretter får de fremmøtte muligheter til å stille spørsmål digitalt, og det vil forhåpentlig bli en spennende meningsutveksling og informasjonsdeling.

Innovasjon

– Kan det ikke være slik at lokale løsninger må kunne variere noe?

– De kan variere svært mye når det gjelder hvilke tjenester og konkrete lokale løsninger man ønsker seg. Men dette er ofte tjenester som ikke finnes enda, og som altså krever større eller mindre grad av innovasjon for å kunne settes ut i livet. Og her er vi ved selve poenget: Dersom alle bruker samme standarder for grunnstrukturen i sitt smarte data-arbeid, vil alle for det første kunne lære av hverandre, dele erfaringer og ikke minst ha det samme grunnlaget for innovasjon. Det vil være store gevinster å hente på dette, og samtidig enkelt å utvikle lokale løsninger som for sluttbrukerne kan fremstå som ganske så forskjellig.

– Det er altså en misforståelse å tro at man trenger å utvikle helt egne og proprietære systemer for å gjøre en god jobb på dette feltet?

– Ja, det er det ingen tvil om. Jeg vil nesten si tvert om: Man gjør en langt bedre jobb dersom man vedtar å bruke vedtatte internasjonale og nasjonale standarder, slik at alle har det samme utgangspunktet. Framtidens byer krever smart infrastruktur og sømløs integrasjon mellom systemer. Det vil jo for eksempel være utenkelig å slippe førerløse biler ut på veien som ikke interagerer med andre trafikanter, trafikkskilting, rutetabeller eller kartinformasjon, for å si det slik.

– Med økt mobilitet der folk beveger seg mellom kommuner og systemer er det helt nødvendig at systemene kommuniserer og felles standarder er nødvendig for å få til dette i praksis. Dette skaper forutsigbarhet og forenkler hverdagen for innbyggerne.

Tilgjengelig

– Men er disse standardiserte plattformene tilgjengelig per i dag?

– Ja, en god del er det, og her skal man være klar over at Norge er langt framme. Det er vi på flere standardiseringsområder, for eksempel når det gjelder BIM (Bygg) og ITS (Transport). Nå kommer det norske (NS) og internasjonale standarder nær sagt på løpende bånd på felter som er viktige for smarte byer og kommuner. I regi av Standard Norge, den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN utvikler vi åpne standarder som alle kan bruke. Og alle typer virksomheter – både store og små selskaper, offentlige og private – kan bidra i det arbeidet som ligger foran oss. Det er nemlig en stor oppgave å utvikle smarte og bærekraftige samfunn som er gode å leve i. Da mener vi det er viktig å satse standardisert, ganske enkelt. Standardene utgjør selve grunnmuren i det smarte samfunnet. Ved å bruke de samme standardene blir dessuten byene, kommunene og tettstedene en form for åpne markedsplasser der alle leverandører, små og store, internasjonale og lokale, kan utvikle innovative løsninger til beste for innbyggerne. Da kan vi fokusere på de oppgavene vi faktisk ønsker å få løst for å gi innbyggerne de tilbudene vi ønsker at det skal få, understreker hun.




smartbyer.jpg

Digitale byggesøknader godkjennes av kommunene
Programvareleverandøren og byggesaksspesialisten Holte har konsesjon til å utvikle digitale løsninger for byggesøknader på plattformen Fellestjenester ... les mer
Det gjelder å være enda smartere
– Det begynner å bli ganske mange byer og kommuner som gjerne vil kalle seg «smarte». Det er vel og bra, men da må man bruke felles standarder som ... les mer


Satser på ny batteriteknologi
Med 1,4 millioner i Enova-støtte reises tjue leiligheter utenfor Steinkjer i Trøndelag. Opptil 80 prosent av leilighetenes energi vil komme fra ... les mer
Bygg smart for gjenbruk
Vi snakket med miljørådgiver Julie Lyslo Skullestad hos Asplan Viak om utfordringen med miljøgifter i gamle byggematerialer, hvordan det er med ... les mer


Byggebransjen vil møte sterkere krav
– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre ... les mer
Trengs det en regelendring for rehabilitering?
– Det er mulig det trengs andre og tydeligere regler når det gjelder rehabilitering. Derfor synes jeg at det er behov for å utrede dette spørsmålet ... les mer

Store miljøbesparelser med riktig tilpasset belysning
Vi har oppnådd store besparelser ved å gå over til LED. Med styringssystemer og god planlegging kan vi tilpasse enda bedre og spare enda mer.
les mer
Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kompetanse
– Det er liten tvil om at dersom vi skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss for Klima 2050, er det viktig at alle dem som skal ha viktige ... les mer

Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart
PropTech Bergen er et rehabiliteringsprosjekt med ambisjoner. Stikkord er smart, bærekraftig, gjenbruk, trådløs eiendomsteknologi, «living lab» og nye ... les mer
Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet
Landskapsarkitekter har mange blå-grønne verktøy og lang erfaring som kommer til nytte i forbindelse med klimaendringene og som kan bidra til det ... les mer

Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bli bedre på digitalisering
Byggenæringens Landsforening (BNL) tror større mangfold vil bidra til å gjøre bransjen mer rustet for fremtiden. Men må også bli flinkere til å ta i ... les mer
Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst
I Norge gjenvinnes kun 61 prosent av materialer fra bygg og anlegg. Dette er for dårlig.
Bransjen er full av intensjoner om gjenbruk, men ... les mer




Tre har fått sin renessanse i byggebransjen
Boligprodusentene engasjerer studenter for å st...

Boligpolitikk med uheldige utslag
Det europeiske markedet bedres for arkitekter

Regjeringen digitaliserer bolighandelen
Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden

100 år med landskapsarkitektur
Byggenæringen passerer 500 milliarder

Ny boliglov vedtatt: -Nå blir det vanskelig å s...
Boligsalget 12% ned i mai

Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før
Bjørlien skole er "Årets skolebygg 2019"

Årets boligprosjekter er kåret
Du får det du betaler for

Viktig steg mot campussamling på NTNU
Arrangerer Architect@work for første gang i Oslo

Her er de nominerte til årets boligprosjekt 2019
Statsbygg lanserer ny miljøstrategi

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no