lørdag, august 24, 2019
 



Vil heller bygge om enn bygge nytt



Ferry Smits, Seniorrådgiver i Rambøll

 

– Vi må spørre oss selv hva slags løsninger vi om 20 år skulle ønske vi gikk for i dag, sier selvutnevnt «archineer» Ferry Smits. Lamda-prisvinneren etterlyser mer gjenbruk av bygg, smartere måling av faktisk energibruk og større fleksibilitet i bygg.

 
 – 
Da jeg studerte ved universitetet i Nederland frem til tusenårsskiftet, jobbet vi allerede med kontorbygg som kunne demonteres etter ventet levetid på 20 år. Meningen var å skape bygg som kunne «pakkes ned» etter bruk, og så gjenvinnes eller gjenbrukes. Behovet for slike løsninger er økende, også i norske storbyer. Verdien på tomten er gjerne større enn bygningsmassen. Likevel er det ikke ofte jeg hører om montering og demontering av bygg.

– Noe av problemet er at bygningene vi reiser i dag er ikke fleksible nok til å kunne tilpasses nye funksjoner. De når derfor vesentlig kortere levetid enn planlagte 60 år. Det er billigere å rive – og bygge nytt. Vi må bli flinkere til å spørre oss hvordan vi kan bevare og beholde det vi har. Kan vi bygge om, i stedet for hele tiden bare bygge nytt?

Ferry Smits er født og har vokst opp i Nederland. Han studerte en kombinasjon av arkitektur og husbyggingsteknikk – før han i år 2000 havnet i et arkitektkontor i Trondheim. Siden har han vært rådgiver for passivhus-prosjekter, og undervist i design av passivhus for Enova. Den jobben fikk han også Lamda-prisen for i 2014, noe han omtaler som byggenæringens Oscar.

«Bygningene vi reiser i dag er ikke fleksible nok til å kunne tilpasses nye funksjoner. De når derfor ikke en planlagt levetid på 60 år. Det er billigere å rive, og å bygge nytt.»

– Jeg føler meg som en «archineer» – noe midt mellom arkitekt og ingeniør – og er veldig komfortabel med det. Vi har behov for flere poteter i en næring der spesialistene har overtatt. I 2000 hadde en arkitekt gjerne en rolle tilsvarende seks spesialister i dag. Det skaper utfordringer, i kommunikasjon og forståelse for andre fag.
Hva vil vi angre på om tyve år?

Ferry Smits spør seg hva vi egentlig driver med i byggenæringen, sett i fugleperspektiv. Hva er bra, og hva er neppe er noe som gavner oss på sikt.

– Vi må spørre oss selv hva vi gjør i dag som vi vil angre på om 20 til 30 år. Kanskje sitter vi da og ser at vi i dag burde tenkt mye mer på fleksibilitet, at vi burde hatt anlegg med tekniske installasjoner som enkelt kunne demonteres, resirkuleres, redesignes og byttet ut med nye installasjoner. Jeg ser noen tilløp til slik fleksibilitet, i TEK 17. Forskriften krever energifleksible løsninger, i forbindelse med distribusjon og varme. Men vi bør bli mer ambisiøse. Er det for eksempel mulig å bygge om et kontorbygg til et hotell, eller en bolig?

– Iveren etter å rive og bygge nytt gjør at vi ikke egentlig bygger for 60 år, selv om det er beregnet levetid. Vi river 20 til 25 år gamle sykehjem, fordi de ikke tilfredsstiller dagens krav til funksjonalitet. Det samme gjelder skolebygg her i Trondheim. De blir revet etter 25 til 30 år, fordi de ikke tilfredsstiller nye krav i læreplanen. Da blir regnestykket for energi- og materialbruk et helt annet.

– Det bør komme tydeligere krav om bygningsvern. Jeg antar at mange i byggenæringen ikke er enige i det. De vil hevde at mange bygg ikke er egnet til ulike formål. Jeg mener det handler om å finne en balanse. Vi bør bli mer restriktive med nybygg, og i større grad se hva vi kan gjøre med dagens bygningsmasse. Kanskje bør vi i større grad tillate to nye etasjer på eksisterende bygg. Vi kunne brukt massivtre, og bygget lette konstruksjoner på toppen. Det gir oss anledning til å bevare bygg og redusere CO2 utslipp.

Smits understreker at det har vært mange gode initiativer i næringen de siste tiårene. Og mye har vært både grønt og fornuftig, særlig innen co2-kutt og energibesparelser.
  
– Det har vært en positiv utvikling, særlig i måten vi tetter bygg og ventilasjonsløsninger: Lekkasjer, vinduer, dører. Det har skjedd en bevisstgjøring på kvalitet, på termisk skille. I dag skal vi lage nullutslippsbygg, og vi skal reise bygninger som produserer mer energi enn nødvendig til eget bruk.

Må sjekke hvor energien faktisk går
– Det er likevel store kutt og besparelser å hente, særlig i forbindelse med energiforsyning til bygg. Vi vet ganske enkelt ikke nok om hvordan energien blir brukt. Et eksempel er et eldresenter der byggherre mente det gikk store mengder energi til oppvarming, fordi temperaturen inne var høyere enn normalt. Senere viste det seg at forbruket var høyt fordi det sto et tyvetalls biler ute med motorvarmere. Da er ikke riktig tiltak et tettere bygg med solceller. Tiltaket blir å bygge en parkeringskjeller, der bilene står inne.

– Vi hadde også et verneverdig bygg, der vi så på muligheter for rehablilitering av fasader og innsetting av moderne og avanserte fasadeløsninger. Vi vurderte også spesial-isolering av veggene. En analyse av bygget avslørte imidlertid at energibruken var høy fordi individuelle leietakere hadde bygget egne datarom. Disse sto for en tredjedel av det totale energiforbruket. Det var et mye bedre tiltak å samle alt av datarom i kjelleren og gjenvinne varmen, enn å rehabilitere en verneverdig fasade.

(fremtidensbygg.no)




Ferry Smits.jpg

Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kompetanse
– Det er liten tvil om at dersom vi skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss for Klima 2050, er det viktig at alle dem som skal ha viktige ... les mer
Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart
PropTech Bergen er et rehabiliteringsprosjekt med ambisjoner. Stikkord er smart, bærekraftig, gjenbruk, trådløs eiendomsteknologi, «living lab» og nye ... les mer


Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet
Landskapsarkitekter har mange blå-grønne verktøy og lang erfaring som kommer til nytte i forbindelse med klimaendringene og som kan bidra til det ... les mer
Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bli bedre på digitalisering
Byggenæringens Landsforening (BNL) tror større mangfold vil bidra til å gjøre bransjen mer rustet for fremtiden. Men må også bli flinkere til å ta i ... les mer


Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst
I Norge gjenvinnes kun 61 prosent av materialer fra bygg og anlegg. Dette er for dårlig.
Bransjen er full av intensjoner om gjenbruk, men ... les mer
Tre har fått sin renessanse i byggebransjen
Hvor miljøvennlige er trebygninger? Og hvorfor bruke tre som materiale i store byggeprosjekter? NMBU-professor, Anders Qvale Nyrud, sier tre er en ... les mer

Boligprodusentene engasjerer studenter for å strukturere byggevareinformasjon
Boligprodusentene har samlet en gjeng studenter på Næringslivets hus denne sommeren. Oppgaven er å strukturere byggevareinformasjon slik at den kan ... les mer
Boligpolitikk med uheldige utslag
Praktisering av knutepunktstrategien fører til færre boliger både i byene og i distriktene. - Så langt har knutepunktstrategien bidratt til prisvekst ... les mer

Det europeiske markedet bedres for arkitekter
Etter at det europeiske arkitektmarkedet nærmest lå nede etter finanskrisen, har vi sett god vekst i det siste. Dette er svært positivt, og gir også ... les mer
Regjeringen digitaliserer bolighandelen
– Regjeringen har lansert en rekke tiltak for forenkling, økt digitalisering og styrket IKT-sikkerhet, også i bygge- og eiendomsbransjen der vi har ... les mer

Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden
FN beregner at 68 prosent av verdens befolkning kommer til å bo i byer innen 2050. Bærekraftig byutvikling blir derfor enda viktigere i årene som ... les mer
100 år med landskapsarkitektur
I år er det 100 år siden utdanningen i landskapsarkitektur ble etablert på Ås, den første av sitt slag i Europa. Jubileet feires gjennom hele året med ... les mer




Byggenæringen passerer 500 milliarder
Ny boliglov vedtatt: -Nå blir det vanskelig å s...

Boligsalget 12% ned i mai
Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før

Bjørlien skole er "Årets skolebygg 2019"
Årets boligprosjekter er kåret

Du får det du betaler for
Viktig steg mot campussamling på NTNU

Arrangerer Architect@work for første gang i Oslo
Her er de nominerte til årets boligprosjekt 2019

Statsbygg lanserer ny miljøstrategi
Gjør nye grep for å bekjempe arbeidsmiljøkrimin...

Første med "grønnere propan"
Mer autoritært på norske byggeplasser

Landsdekkende aksjon mot kriminalitet i bygg og...
Massivtre stadig mer aktuelt materiale

Heldagskurs: Seriøs innleie i byggenæringen
Vil heller bygge om enn bygge nytt

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no