Illustrasjonsfoto: Veidekke

Veidekke spår reversering av fjorårets vekst i det skandinaviske entreprenørmarkedet. Lavere etterspørsel som følge av økte renter og inflasjon ventes å slå hardest ut i leilighetssegmentet, med kraftigst effekt i Sverige. I deler av yrkesbyggmarkedene er trenden fortsatt positiv.

– Prognosene våre peker mot seks prosent nedgang i det skandinaviske entreprenør¬markedet i år – altså reversering av fjorårets vekst. Det ligger an til størst nedgang i Sverige, som også hadde størst vekst i fjor, sier analysesjef Kristoffer Eide Hoen i Veidekke.

Prognosene for 2023 er i tråd med den tilsvarende markedsrapporten fra i fjor høst, men Veidekke nedjusterer prognosene for 2024. 

Den viktigste årsaken til nedgangen er at det nå bygges færre leiligheter enn i de foregående årene. Den lavere etterspørselen etter boliger skyldes økte renteutgifter, og at inflasjon har redusert husholdningenes kjøpekraft. Samtidig kan den svake bolighøsten i fjor også ha mer forbigående årsaker, som rekordhøyt salg i perioden før, fallende bruktboligpriser i store deler av 2022 og generell økonomisk usikkerhet i husholdningene. Ved utgangen av første kvartal er det tegn til mer stabile bruktboligpriser, samtidig som arbeidsmarkedet ser ut til å forbli stabilt, og innenlandsk tilflytting til byregionene øker.

– Mot dette bakteppet er det rimelig å forvente et noe mer stabilt nyboligmarked etter den kraftige nedgangen i fjor høst. Men markedet er sårbart for utforutsette hendelser eller renteøkninger utover det dagens markedsforventninger allerede har tatt høyde for, sier Hoen.

I motsetning til boligsektoren, hadde markedet for private yrkesbygg en sterkere utvikling enn forutsatt gjennom 2022. Særlig positiv var trenden i segmentene industri og logistikk.
– Med renteoppgang og generelt svakere utsikter for økonomien, er hovedscenariet tilbakegang fra fjorårets rekordnivåer. Men det ligger to jokere i svakere krone i Norge og Sverige, som styrker mange bedrifters konkurransekraft, og høy kapasitetsutnyttelse i mange næringer. Som i fjor, kan bedriftenes investeringsiver meget vel komme til å overraske oss positivt, sier Kristoffer Eide Hoen.

Hva gjelder offentlig etterspørsel er det forskjeller mellom statlig og kommunal sektor. Kommunene påvirkes av økte renter og finansieringskostnader, akkurat som næringslivet. I Norge har uroen rundt kommunesammenslåinger også innvirket på investeringene i de siste tre–fire årene. Med mindre de statlige bidragene øker, er det i de nærmeste årene ikke ventet særlig vekst i kommunesektoren, som står bak viktige byggsegmenter som skole og omsorg. I anleggssektoren, der staten og energisektoren står for en større del av prosjekter og finansiering, er markedet imidlertid fortsatt sterkt i alle de skandinaviske landene. Her er det fremover ventet høy aktivitet i samferdsel, samtidig som segmentene energi, vann og avløp er i vekst og vil utgjøre en stadig større andel av anleggsektoren.