I reguleringsarbeidet for NTNU Campussamling meldte Riksantikvaren i oktober innsigelse til forslaget til utforming av Hovedbygningen på Gløshaugen. Nå er partene kommet til enighet.

PUBLISERT 10.1.2023
FOTO RAMBØLL/C.F. MØLLER ARCHITECTS/ROLVUNG OG BRØNDSTED ARKITEKTER/FABEL ARKITEKTER/OSLO WORKS/MTRE/AAS-JAKOBSEN

Statsbygg, NTNU og Riksantikvaren er enige om de overordnede rammene for reguleringen av NTNUs hovedbygning. Riksantikvaren har meldt at det ikke lenger er grunnlag for innsigelse til utformingen av tilbygget på Hovedbygningen.
 
Det betyr at Trondheim kommune kan ferdigstille planforslagene som skal til behandling i løpet av vinteren, og Statsbygg ferdigstille byggeprogrammet.
 
– Vi er tilfredse med å ha kommet frem til en løsning og et kompromiss, som tar vare på de viktigste kvalitetene ved den fredede hovedbygningen på NTNU. Derfor kan vi frafalle innsigelsen, slik planforslaget ser ut nå. Planforslaget er betydelig forbedret fra det vi la ned innsigelse til, men det er på det rene at dette likevel påvirker den fredede bygningen, sier riksantikvar Hanna Geiran.
 
Tett og godt samarbeid
 
I oktober meldte Riksantikvaren at de ville levere innsigelse til Statsbyggs planforslag for Hovedbygningen på Gløshaugen. Riksantikvaren mente inngripenen i det verneverdige bygget ble for stort.
 
Siden oktober har det vært tett og godt samarbeid mellom Riksantikvaren, Trondheim kommune, Statsbygg og NTNU. Partene har hatt et effektivt og konstruktivt samarbeid for å finne en omforent løsning, noe som har vært nødvendig for at Riksantikvaren kunne trekke sin innsigelse.
 
– Det har vært jobbet godt med å finne mulighetsrommet for hvordan Hovedbygningen kan utformes på en måte som ivaretar både prosjektets behov og vernehensynet for et historisk og viktig bygg i universitetsbyen Trondheim, sier prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan i Statsbygg.
 
Hovedbygningen på Gløshaugen er en viktig del av NTNUs historie, og den er sentral i campussamlingsprosjektet og i utviklingen av universitetet og universitetsbyen Trondheim.
 
– Det har vært viktig for NTNU å videreutvikle bygningen slik at den åpnes opp og blir tilgjengelig for alle, og at den får de funksjoner og areal som NTNU har behov for. Hovedbygningen skal utvikles til å være et hovedknutepunkt på campus, sier prosjektdirektør Hanna Maria Jones i NTNU.
 
Omforent løsning
 
Den omforente løsningen som nå går til politisk behandling, består av et mindre omfattende tilbygg enn planforslaget Riksantikvaren varslet innsigelse til. Løsningen sikrer at biblioteket fortsatt står fritt og at aulavinduet blir mer synlig fra campusplenen i sør enn i dag.
 
– Tilbygget gir mulighet til å innlemme dagens gårdsrom i bebyggelsen med åpne og utadrettede lokaler for ansatte og studenter. Det gir også mulighet for å åpne bygget ut mot omgivelsene med universell tilgjengelighet, sirkulasjon og ny funksjonalitet, sier Vatnan i Statsbygg.
 
Planen åpner for et tilbygg på den gamle Hovedbygningen som et ryddig og samlende grep. Dette skal styrke historien med et spennende skille mellom epokene i byggets utvikling der den opprinnelige Hovedbygningen fra 1910-1914 og biblioteksfløya fra 1947 spiller en viktig rolle.
 
– Dette vil gi flere funksjonelle rom, som supplerer de flotte rommene som finnes i Hovedbygningen allerede, og bidrar til at den blir et naturlig hovedknutepunkt på campus, sier Jones i NTNU.