Innsikt: Fremtidens boformer
Categories:
alle
Views: 319
Fyrstikkbakken eksteriør fellesområde kveld. LINK Arkitektur / 3destate.
Hvordan bygger man boliger for endret livssituasjon? I Fyrstikkbakken 14 kan beboerne selv være med å bestemme hvilken boligløsning de vil ha, og har tilgang på en rekke felles goder. Men, det er en vri – boligen kan også endres i takt med at livssituasjonen til beboerne endres. Slik skapes fleksible og innovative boformer for fremtiden.
De omtales som tvilling-leiligheter eller bolig for skilsmisse: Leilighetene i Fyrstikkbakken som kan splittes opp er skapt for fremtidige livsendringer. Som det første kommersielle boligprosjektet i massivtre forpliktet til Futurebuilts definisjoner av plussenergi-bygg, er Fyrstikkbakken et ambisiøst prosjekt.
Helhetlig miljøtankegang
Mot en skråning i Hovinbyen der det tidligere var en Fyrstikkfabrikk etableres fire bygninger i massivtre med særpregede avrundede hjørner. Rundt byggene er det grønne fellesområder på bakkeplan med lekeplass. På taket er det pergola, mulighet for grønnsaksdyrking og grilling, badstue, meditasjonsrom, og panoramautsikt mot Oslo by, i tillegg til et nyoppfunnet infiltrasjonssystem i en vanntank der det samles opp regn som senere kan brukes i utearealet.
Målet var 50% reduksjon klimagassutslipp under konstruksjon – bygget er dermed nært nullutslippsnivå. Det ble ikke bare tenkt bærekraftig om byggeprosessen, men også om levesettet man har i boligene og delingskonseptet, påpeker arkitekt Camilla Norlén:
- Vi bruker begrepet «sosial bærekraft» i denne settingen for å beskrive trygge gode omgivelser der mennesker møtes, hvor vi har mulighet til å påvirke nærmiljøet vårt – delaktighet og tilhørighet er nøkkelord for Fyrstikkbakken 14. Sosial bærekraft beskriver steder der vi ønsker å bli værende. Istedenfor å flytte ved en endret livssituasjon er det planlagt for at selve boligen kan endres.
Samarbeidet om boligutforming
Arkitekt Norlén er en av mange i et tverrfaglig team som har jobbet for å realisere prosjektet. Arkitektene, sammen med den pådrivende eiendomsutvikleren Birk & Co, forsket på ulike boformer ved å inkludere brukere i prosjektutviklingen. Norlén forteller at de ønsket å unngå konforme boligløsninger:
- Vi har hatt workshop internt og med potensielle kjøpere, sammen med eiendomsutvikler Birk & Co. Her så vi på ulike scenarier for fellesfunksjoner som folk har i delingsboformer – på hva som fungerer over tid. Det er mange muligheter i å starte med noe som kan endres: beboere innenfor en leilighet kan for eksempel ha sin private del med kjøkken, soverom og bad, men dele stue og soverom med andre. Dette muliggjør fraskilte foreldre med felles barn å kunne bo i hver sin del, samtidig som barna bor sammen med begge foreldrene i «skillsmesseleiligheten».
På workshop kom det frem at flere ønsket seg felleslokaler for festlige anledninger, mulighet for overnattingsgjester, et sted å se film eller reparere sykkelen. De så på de sosiale aspektene ved Fyrstikkbakken som en gulrot. Løsningen ble dele-leilighet, i tillegg til badstue, sykkel- og elbil-pool, samt takterrasse og verksted – alt kan bookes med en app på telefonen.
- Det var litt som å løse en Rubriks kube for å få leilighetene til å gå opp, forteller Norlén. Utfordring var å realisere våre ambisiøse miljømål, samtidig som boligene har fleksibilitet og variasjon, med rasjonelle og modulbaserte løsninger. Prosjektet skal jo være økonomisk realiserbart innenfor et vanlig nybyggsegment. Ikke uventet viste det seg at hvis vi får valget er det ikke en enkelt løsning som utpeker seg – kjøperne ønsket seg ulik planløsning innenfor den samme leilighetsrammen.
Arkitekt Norlén forteller at de i konseptutviklingen ønsket å unngå forutinntatte og konforme løsninger:
- Det er enkelt å planlegge for det man tror man vet, og er kjent med fra før. Men, det finnes det jo ferdige konsepter og løsninger for. I Fyrstikkbakken 14 planlegges det for det normale, parallelt med uante livsmuligheter nå og i en uoverskuelig fremtid.
Får mer ved å dele
Boligkjøpere får et sett med muligheter innenfor forhåndsgitte valg – om de vil bygge inn kjøkken, gjøre walk-in-garderobe om til bad, legge til et soverom eller ha skyvevegger. Et annet behov arkitektene så i et presset marked var mindre boenheter med kanskje bare et soverom, hvor man får andel i felleskjøkken og bad, men kan legge til flere rom med tiden, såkalt mikrosameie. For seniorer er muligheter for at to vennehusstander har hver sin leilighet som er knyttet til fellesrom som stue og kjøkken og kanskje gjesterom.
- Vi arkitekter er opptatt av å utfordre etablerte boformer og åpne opp for ulike felleskapsvarianter. Kollektivløsninger har eksistert lenge, men boligbransjen kan være litt treg når det gjelder nytenkende løsninger. Store investeringer kreves ofte for å få det til. Vi har samarbeidet tett med en engasjert oppdragsgiver som ønsker å strekke strikken og tenke nytt rundt fellesløsninger.
Alle som kjøper bolig i Fyrstikkbakken 14 får adgang til fellesarealenene og delingsløsninger der det vil foregå felles aktiviteter og arrangementer. I første etasje er det felles kjøkken, knyttet til et fint uteareal og videre til en scene for musikk eller kino. Lokalene kan brukes til klubbkvelder, kafe, sommerfest, eller leies av beboere til anledninger som konfirmasjon eller bursdag. Man kan også booke delemeter for egne aktiviteter og behov.
- Vi har tilrettelagt for ulike sosiale behov, fortsetter Norlén: - Alle ønsker ikke være sosiale hele tiden. Noen trives best i større samlinger og i begivenhetenes sentrum, andre ønsker å delta, men litt i utkanten. Noen ganger oppsøker man stillhet og kontemplasjon, mer intime møteplasser. På hvert bygg er det for eksempel takterrasse med rom for meditasjon, middags- eller musikkøvingslokale for to-tre personer.
Arkitektene også planlagt for hverdagslige smalltalk-situasjoner der man kan hilse på forbipasserende og utveksle uforpliktende prat, eller slå seg ned for å se på det som skjer.
- En avgjørende faktor for å realisere Futurebuilts miljømål samtidig som vi tar høyde for ulike sosiale behov, der man kan velge når en vil ta del i boligkompleksets fellesskap, er at vi har jobbet tett i et tverrfaglig sammensatt fagteam, poengterer Norlén.
