Forvirring knyttet til hvordan dagslysparagrafen i byggteknisk forskrift (TEK17) skal tolkes, har ført til varierende praksis blant arkitekter, prosjekterende og tilsynsmyndigheter. Nå har Sweco, på vegne av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), undersøkt hva som kjennetegner praksisen i nybygg. 

 
– DiBK får henvendelser knyttet til tolkning av regelverket, og som følger av dette ønsket de innsikt i hvordan kravene blir praktisert i nybygg i Norge i dag, forteller dagslysrådgiver Brita Svartveit i Sweco.

– Vi har tidligere fått innspill på at kravene til dagslys og begrepet «rom for varig opphold» er vanskelige områder i byggteknisk forskrift, sier prosjektleder Madeleine C. Storås, overingeniør i Direktoratet for byggkvalitet.

Sweco fikk i oppdrag å kartlegge bruken av dagslysparagrafen i TEK17 §13-7, annet og tredje ledd, og hva som kjennetegnet ulike aktørers tolkninger av rom for varig opphold (TEK17 § 1-3 første ledd bokstav I).

Undersøkte nybygg
For å få mest mulig kunnskap om hvordan regelverket ble tolket, ønsket DiBK kunnskap om hvordan kravene ble praktisert i nybygg. Sweco fikk i oppdrag å utføre dagslysberegninger basert på et forenklet underlag.

–  Vi valgte oss ut ti nyoppførte kontorbygg som var plassert i tettbygde strøk. Her utførte vi dagslysberegninger basert på tegninger hentet ut fra innsynsløsningene hos de ulike kommunene. Vi hentet i tillegg informasjon om eiendommene på Google Maps og på ulike prosjektsider. Gjennomgangen viste at det var stor variasjon i hva ulike aktører definerer som rom for varig opphold, og at det er variasjon i hvordan dagslysberegningene er gjennomført, forteller hun.

Behov for tydeligere retningslinjer
Oppdraget bestod også av en spørreundersøkelse som skulle kartlegge hvordan prosjekterende og arkitekter praktiserer dagslyskravene, og hvordan de tolker rom for varig opphold. Tilsynsmyndigheter skulle også svare på hvordan de forstod begrepet «rom for varig opphold» og hvordan de tolker dagslyskravene.

– Resultatet av undersøkelsen var ikke overraskende. Svarene viste at det var mye lik praksis blant de prosjekterende, mens arkitekter har en litt annen tolkning av TEK. Svarene fra kommunene viste også at det ble gjennomført lite tilsyn på næringsbygg, men noe mer på bolig, forteller Brita.

Brita forteller at det er variasjon i hvordan beregningene gjøres.

– Resultatene fra undersøkelsen viser at det er et behov for et tydeligere regelverk, og at det bør etableres en felles forståelse for både krav og definisjoner. Nå håper jeg vi får tydeligere rammer, slik at kommuner, arkitekter og prosjekterende får en felles forståelse for dagslyskravet. Vi trenger også en tydeligere definisjon for hva som er et «rom for varig opphold», slik at alle er omforent om denne tolkningen, sier hun.

Nå skal DiBK vurdere om det er behov for å endre kravene.
– Vi tror dessverre at rapporten gir en god beskrivelse av hvordan regelverket praktiseres. Rapporten signaliserer at kravene er utydelige, og vi vil nå vurdere behovet for å gjøre endringer. Vi vil derfor se om vi kan gjøre de preaksepterte ytelsene tydeligere og om sammenhengen mellom de preaksepterte ytelsene og begrepet «rom for varig opphold» er god nok, sier overingeniøren i DiBK.

Brita understreker at det var spennende å delta i prosjektet.

– TEK er en forskrift vi forholder oss til daglig, og det oppstår ofte spørsmål knyttet til tolkning av den. Vi har lært mye av å høre hvordan andre prosjekterende forholder seg til kravene, og hva kommunene legger vekt på når de gjør tilsyn, avslutter hun.