torsdag, oktober 17, 2019
 



Positive utsikter for byggenæringen



– Generelt vil jeg si at det ser ganske bra ut for byggenæringen de nærmeste par årene, med en forventet gjennomsnittlig vekst på 2-3%. Det betyr imidlertid ikke at næringen vil møte utfordringer, og til og med mange av dem.

S
vein Wiig er partner i KPMG Norge, og en av dem som har best greie på ikke bare hvordan det står til med byggenæringen akkurat nå, men også hvordan det kommer til å se ut i fremtiden. I alle fall i den nokså nære fremtid. I tillegg til at han viser til en ganske pen vekst innenfor byggenæringen i tiden som kommer, ser han også for seg en annen trend: Det lyser grønt i alle kanaler.


Grønne signaler

– Ja, det er ingen tvil om at vi internasjonalt ser stadig sterkere tendenser til at byggenæringen preges av ønskene om å bygge grønnere enn noen gang, og standarder som BREEAM Very Good og Svanemerket blir stadig viktigere. Slik vil det dermed også bli her til lands. Det grønne skiftet, som mange har snakket mye og lenge om, begynner å bre seg, og man vil se det på prisutviklingen på grønne kontra grå bygg, på bygging av færre parkeringsplasser, mer satsning på kollektivtransport, og så videre.

– Påvirker utviklingen generelt også utviklingen innenfor eiendomsmarkedet?

– Det ser vi klare trekk av ja. For eksempel ser vi at handelslokaler er i ferd med å miste sin tidligere attraktivitet, på grunn av økt handel via internett. Den samme tendensen forsterker også etterspørselen etter logistikkbygg, men ikke nødvendigvis gammeldagse og tungdrevne bygg. Det markedet etterspør, er automatiserte bygninger, som kan driftes rasjonelt. Dessuten kan de ikke ligge mer enn 10 minutters kjøring unna sentrale veisystemer, så dette er blitt et ekstra parameter når markedet etterspør slike bygninger, forklarer han. Dermed vil dette også påvirke anleggssektoren, og i det hele tatt skape store ringvirkninger. Det har skjedd store ting innen infrastruktur de siste 20 årene, for fokus har blitt endret radikalt.

Erfaring

– Vil ikke denne utviklingen også påvirke hvordan det jobbes innenfor næringen?

– Det har det allerede gjort. Erfarne prosjektledere er mangelvare i næringen, fordi absolutt alle vil ha dem. De er gull verd, og kan bety alt for om et prosjekt lykkes eller ikke. Årsaken er blant annet at kostnadsbildene er blitt langt mer komplekse, og man er veldig snare til å sette advokater på, om det skulle låse seg. Det er en kjent sak at det er svært mange konflikter innenfor byggebransjen, og det er negativt for alle.

I tillegg til krav om en langt mer miljøvennlig og bærekraftig byggeprosess enn tidligere, er også ytre krav til effektivitet blitt økt. Byggetiden skal ned, og dermed blir det uhyre viktig å kunne løse sakene mens de skjer. Erfarne prosjektledere vil se og gjenkjenne potensielle konflikter der og da, og kunne bidra til å løse dem før det har hatt anledning til å utvikle seg til å bli et skikkelig problem. Det er den beste løsningen for alle parter, det tror jeg det er lett å være enige om, slår han fast.

Alt blir dyrere

– Når vi nå skal øke aktiviteten innenfor byggenæringen, vil ikke det kunne forurense mer, og dessuten skape mange konflikter?

– Det er ingen tvil om at Norge setter inn enorme ressurser når det for eksempel gjelder infrastruktur om dagen. Faktisk bruker vi nå på BA-sektoren mest i Europa. Tradisjonelt har det vært Sveits som bruker mest, men de bruker for tiden årlig rundt 8.000 Euro per innbygger, mens vi bruker i området 9.000 Euro. Til sammenligning bruker et land som Polen, som også satser ganske sterkt, rundt 2.000 Euro for hver innbygger. I det siste har jo bruken av bompenger blitt et tema, og vi får vel kanskje vente til etter valget for å konkludere med hvor viktig dette vil bli. Men at det til en viss grad henger sammen med aktiviteten på akkurat bygging av ny infrastruktur, er det liten tvil om.

Så til det du spurte om når det gjelder byggenæringen: Jeg er overbevist om at den internasjonale trenden med mer fokus på en grønnere byggestil, kombinert med økt krav til hurtighet i byggeprosjektene samt deres til dels omfattende størrelse, samlet sett har et potensiale til mange konflikter i seg. Men jeg er også ganske sikker på at store aktører har sett dette for lenge siden, og at de ikke ønsker seg en slik situasjon. Det er jo blant annet derfor man ser at erfarne prosjektledere er såpass i vinden, smiler han. Og legger til at han har tro på at aktørene i byggenæringen kommer til å gripe mulighetene heller enn å grave seg ned i mulige problemer.

 




vekst i byggenæringen.jpg

Sammensetning på norske byggeplasser er i endring
Fersk statistikk fra HMS-kortene viser at de alle fleste som jobber på norske byggeplasser kommer fra Norge eller våre nærmeste naboland. – Våre ... les mer
God butikk å tenke miljø
Det grønne skiftet vil gå raskere hvis leietakere setter krav til miljøvennlige bygg, men det hjelper at aksjonærer og investorer har begynt å bry seg ... les mer


Lang historie innen brannsikring i Norge og Norden
Brannsikring og brannteknisk rådgiving er et stort marked. Firesafe har i dag nærmere 660 ansatte i Norge, Sverige, Danmark og Finland som til daglig ... les mer
Etterslep av vedlikehold i kommunene
Det er et formidabelt etterslep av vedlikehold i norske kommuner. Tallene varierer, men de fleste er enige om at det er snakk om enorme beløp. Likevel ... les mer


Positive utsikter for byggenæringen
– Generelt vil jeg si at det ser ganske bra ut for byggenæringen de nærmeste par årene, med en forventet gjennomsnittlig vekst på 2-3%. Det betyr ... les mer
Digitale byggesøknader godkjennes av kommunene
Programvareleverandøren og byggesaksspesialisten Holte har konsesjon til å utvikle digitale løsninger for byggesøknader på plattformen Fellestjenester ... les mer

Det gjelder å være enda smartere
– Det begynner å bli ganske mange byer og kommuner som gjerne vil kalle seg «smarte». Det er vel og bra, men da må man bruke felles standarder som ... les mer
Satser på ny batteriteknologi
Med 1,4 millioner i Enova-støtte reises tjue leiligheter utenfor Steinkjer i Trøndelag. Opptil 80 prosent av leilighetenes energi vil komme fra ... les mer

Bygg smart for gjenbruk
Vi snakket med miljørådgiver Julie Lyslo Skullestad hos Asplan Viak om utfordringen med miljøgifter i gamle byggematerialer, hvordan det er med ... les mer
Byggebransjen vil møte sterkere krav
– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre ... les mer

Trengs det en regelendring for rehabilitering?
– Det er mulig det trengs andre og tydeligere regler når det gjelder rehabilitering. Derfor synes jeg at det er behov for å utrede dette spørsmålet ... les mer
Store miljøbesparelser med riktig tilpasset belysning
Vi har oppnådd store besparelser ved å gå over til LED. Med styringssystemer og god planlegging kan vi tilpasse enda bedre og spare enda mer.
les mer




Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kom...
Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart

Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet
Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bl...

Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst
Tre har fått sin renessanse i byggebransjen

Boligprodusentene engasjerer studenter for å st...
Boligpolitikk med uheldige utslag

Det europeiske markedet bedres for arkitekter
Regjeringen digitaliserer bolighandelen

Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden
100 år med landskapsarkitektur

Byggenæringen passerer 500 milliarder
Ny boliglov vedtatt: -Nå blir det vanskelig å s...

Boligsalget 12% ned i mai
Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før

Bjørlien skole er "Årets skolebygg 2019"
Årets boligprosjekter er kåret

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no