tirsdag, september 24, 2019
 



Bygg smart for gjenbruk



Vi snakket med miljørådgiver Julie Lyslo Skullestad hos Asplan Viak om utfordringen med miljøgifter i gamle byggematerialer, hvordan det er med gjenbruk og hva slags løsninger som finnes.

– For å tilrettelegge for fremtidig gjenbruk er det viktig å unngå å bruke materialer med farlige stoffer, understreker Julie Lyslo Skullestad, sivilingeniør LCA og miljørådgiver for energi og miljø hos Asplan Viak AS.
På 50-60-70-tallet eksperimenterte man en del med materialer og tilsetninger. Asbest var vanlig og ble flittig brukt der det krevdes varige og spesielt varmebestandige materialer. Asbestmaterialer kan ikke gjenbrukes, og må fjernes av godkjente saneringsfirmaer.

Overflatematerialer som vinylbelegg inneholder ofte mykgjørende ftalater eller klorparafiner, og er ikke aktuelle til gjenbruk.

PCB har også vært brukt en del, blant annet i isolerglassruter, betong, mørtel, fugemasse og maling. Viser det seg å være PCB i maling på betong, kan man fjerne malingen og gjenbruke betongen hvis selve betongen er ren.
– PCB er kanskje noe av det farligste man kan finne i betong, advarer Skullestad.

Seksverdig krom
Lavforurenset betong kan imidlertid brukes på ny. Hittil har den vært mest aktuell som fyllmasse på tomter og til veibygging. Her må grenseverdiene overholdes så det ikke lekker ut giftstoffer.

Andre utfordringer med betong er tungmetaller og CR(VI), seksverdig krom, som det har vært fokus på de siste årene.

– Det har vært en del utslipp siden 50-årene. Hovedkilden har vært kobberimpregnering på treverk. Så er det også naturlig krom i sement og betong. Krom er i seg selv ikke farlig, men den kan oksidere, forklarer Skullestad.

Ulike målemetoder gir ulike resultater så her kreves det mer kunnskap. Noen undersøkelser tyder på at konsentrasjonen av CR(VI) øker med årene mens relativt ny betong ikke inneholder noe særlig. Dagens grenseverdi er ofte overskredet ved måling av betong i gamle bygg.

– Det hindrer jo mye gjenbruk av store mengder betong, påpeker hun.
Forskjellige grenseverdier kan være aktuelle alt etter bruksområde. Foreløpig oppfordres man å rapportere inn hvor mye CR(VI) man kartlegger.

Fortsatt farlige stoffer
I dag eksperimenteres det også med nye materialer og tilsetningsstoffer, blant annet nanomaterialer.
– Noen er sikkert harmløse, men vi vet ikke langtidskonsekvensene for helse og miljø.
Det finnes fortsatt materialer med farlige stoffer på markedet; noen produseres også i Norge. Her kan sjekklister og byggevaredatabaser være til hjelp.
– Det er egentlig substitusjonsplikt, det vil si man skal alltid prøve å unngå farlige stoffer. Hvis man ser at man må bruke noe, så skal man redegjøre for det, understreker Skullestad.
Bygg for gjenbruk
Verdens sementproduksjon utgjør 8 % av globale klimagassutslipp. Sement lages av kalkstein, som finnes i begrensede mengder. Ved å blande inn andre tilsetninger reduseres sementinnhold og utslipp, så betongen blir mer klimavennlig. Flyveaske fra kullkraftverk blir brukt som tilsetning i lavkarbonbetong, men også flyveaske er en begrenset ressurs.

– Stålindustrien genererer også mye utslipp, cirka 7 %. Det er mangel på skrapstål i markedet, så ved bruk av skrap ett sted fører det til ny produksjon et annet sted, påpeker Skullestad.

Gjenbruk av de store tunge byggematerialene gir aller størst klimagassbesparelse. Skullestad anbefaler å starte med betong og stål der det er mulig. Uansett må materialer som gjenbrukes overholde dagens tekniske krav.
– Vi har jo jobbet ganske mange år med å få ned energibruken i bygg. I dag kan produksjon av materialer stå for 50 – 60 % av byggets klimagassutslipp. Det er viktig å redusere produksjon av materialer så mye som mulig, presiserer hun.

Derfor er det viktig å ta vare på eksisterende bygg og unngå unødvendig rivning og ombygging. Når man bygger nytt er det viktig å bygge fleksible bygg og å bygge for gjenbruk. Mekanisk festing, heller enn kjemisk, gjør det lettere å demontere elementer. Ved å bygge smart kan man også lettere gjøre om på planløsningen.
– Vi må bruke materialer på en smartere måte, avslutter Skullestad.





gjenbruk materialer.jpg

Digitale byggesøknader godkjennes av kommunene
Programvareleverandøren og byggesaksspesialisten Holte har konsesjon til å utvikle digitale løsninger for byggesøknader på plattformen Fellestjenester ... les mer
Det gjelder å være enda smartere
– Det begynner å bli ganske mange byer og kommuner som gjerne vil kalle seg «smarte». Det er vel og bra, men da må man bruke felles standarder som ... les mer


Satser på ny batteriteknologi
Med 1,4 millioner i Enova-støtte reises tjue leiligheter utenfor Steinkjer i Trøndelag. Opptil 80 prosent av leilighetenes energi vil komme fra ... les mer
Bygg smart for gjenbruk
Vi snakket med miljørådgiver Julie Lyslo Skullestad hos Asplan Viak om utfordringen med miljøgifter i gamle byggematerialer, hvordan det er med ... les mer


Byggebransjen vil møte sterkere krav
– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre ... les mer
Trengs det en regelendring for rehabilitering?
– Det er mulig det trengs andre og tydeligere regler når det gjelder rehabilitering. Derfor synes jeg at det er behov for å utrede dette spørsmålet ... les mer

Store miljøbesparelser med riktig tilpasset belysning
Vi har oppnådd store besparelser ved å gå over til LED. Med styringssystemer og god planlegging kan vi tilpasse enda bedre og spare enda mer.
les mer
Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kompetanse
– Det er liten tvil om at dersom vi skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss for Klima 2050, er det viktig at alle dem som skal ha viktige ... les mer

Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart
PropTech Bergen er et rehabiliteringsprosjekt med ambisjoner. Stikkord er smart, bærekraftig, gjenbruk, trådløs eiendomsteknologi, «living lab» og nye ... les mer
Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet
Landskapsarkitekter har mange blå-grønne verktøy og lang erfaring som kommer til nytte i forbindelse med klimaendringene og som kan bidra til det ... les mer

Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bli bedre på digitalisering
Byggenæringens Landsforening (BNL) tror større mangfold vil bidra til å gjøre bransjen mer rustet for fremtiden. Men må også bli flinkere til å ta i ... les mer
Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst
I Norge gjenvinnes kun 61 prosent av materialer fra bygg og anlegg. Dette er for dårlig.
Bransjen er full av intensjoner om gjenbruk, men ... les mer




Tre har fått sin renessanse i byggebransjen
Boligprodusentene engasjerer studenter for å st...

Boligpolitikk med uheldige utslag
Det europeiske markedet bedres for arkitekter

Regjeringen digitaliserer bolighandelen
Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden

100 år med landskapsarkitektur
Byggenæringen passerer 500 milliarder

Ny boliglov vedtatt: -Nå blir det vanskelig å s...
Boligsalget 12% ned i mai

Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før
Bjørlien skole er "Årets skolebygg 2019"

Årets boligprosjekter er kåret
Du får det du betaler for

Viktig steg mot campussamling på NTNU
Arrangerer Architect@work for første gang i Oslo

Her er de nominerte til årets boligprosjekt 2019
Statsbygg lanserer ny miljøstrategi

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no