tirsdag, september 24, 2019
 



Byggebransjen vil møte sterkere krav



– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

Asbjørg Næss er sivilingeniør og jobber til daglig i rådgivergruppen Civitas. Hun har arbeidet med dette feltet over lang tid, og kommer i likhet med flere du kan lese om i denne utgaven av Fremtidens Byggenæring, til at vi står overfor et skifte i byggebransjen. Det kommer til å skje ganske store omlegginger, både hos utbyggere og i myndighetskravene.

 Paris-avtalen

– Norge har jo knyttet seg til Paris-avtalen, og er derfor forpliktet i henhold til dette. Kommer det til å bidra til endringer?

– Vel, når det gjelder klimagassutslipp fra materialer har byggebransjen hittil sluppet billig unna. Det skyldes at klimagassutslipp for produksjon av materialer blir belastet produksjonslandet. Vi importerer mye byggevarer og må derfor ikke svare for disse utslippene. Dermed har Norge på mange måter kommet feilaktig godt ut på klimastatistikken, spesielt siden aktiviteten har vært høy i Norge i den siste tiden. Hittil har de grep man har foretatt på dette feltet i stor grad hatt sitt utgangspunkt i frivillighet, men det tror dette er i ferd med å endre seg. Jeg tror bransjen i fremtiden i større grad må ta ansvar for de utslippene de faktisk skaper. Derfor er jeg ganske sikker på at byggebransjen står overfor skjerpede krav i tiden som kommer.

 – Men byggebransjen har da gjort ganske mye for å finne gode energiløsninger?

– Ja, all honnør for det. Nå er det transport og byggematerialer som står for tur. Det er jo etterhvert mange bygg som har etablert livsløpsregnskap for utslipp av klimagasser. Her kommer ombruk av stående bygninger og ombruk av byggematerialer inn med lave avtrykk. Vi har verktøyene og må nå få frem de gode eksemplene.

Ombruk

– Hvordan skal det kunne gå til?

– Det er flere innfallsvinkler til dette, men en meget interessant tanke, er å demontere bygg i stedet for å rive dem. Det gir mindre tap av verdifulle materialer. Det er flere som tenker slik om dagen, blant annet vet jeg at Mustad Eiendom gjør det. Imidlertid byr også denne angrepsvinkelen på utfordringer, fordi man trenger et system for å distribuere demontert materiale. Det er jo ikke alle som vil ha arealer for å mellomlagre disse materialene på en forsvarlig måte, de må dessuten kontrolleres og sertifiseres for ny bruk i tråd med gjeldende regelverk. Det er i et stivbent regelverk de største utfordringene ligger nå. Mange i bransjen ønsker dette velkommen og ser økonomien i ombruk.

 – Vil det ikke bli mye dyrere å demontere et bygg enn å bare rive det?

– Totalt sett er det mye å hente økonomisk. Eksisterende materialer representerer betydelige økonomiske verdier som man får tilgang til ved å demontere og bruke materialene på nytt, fremfor å rive. Får man løst opp i flokene innenfor regelverket som i dag hindrer ombruk og finner gode forretningsmodeller som kan fungere for å ta hånd om og videreselge de demonterte materialene, vil man få tilgang på byggematerialer som har betydelig lavere klima-avtrykk enn om man bruker nye materialer. Dette gir i tillegg nye og meningsfylte arbeidsplasser i Norge.

Går foran

– Da er det viktig at noen går foran og viser vei, kanskje?

– Ja, jeg er glad for at vi ser flere eksempler på det allerede. Mye er på gang, og en del større aktører tenker virkelig på å finne løsninger på dette. Nå er det faktisk bransjen som pusher på, og Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) som henger etter, fordi man fortsatt sliter med kravene i både nasjonalt og internasjonalt regelverk.

« Myndighetene kan ikke lenger stå ansvarlige for å videreføre en slik bruk- og kastpraksis."

– Har du eksempler på dette?

– Ja, for eksempel må alle materialer CE-merkes på nytt, dersom de skal omsettes. Det hindrer til og med at fullt brukbare bygningsmaterialer gis bort for ombruk av andre aktører. Dette må vi finne en mer fleksibel løsning på. Myndighetene kan ikke lenger stå ansvarlige for å videreføre en slik bruk- og kastpraksis. Jeg er opptatt av at det må utvikles markedsplasser for disse materialene, og dersom man skal finne forretningsmodeller som kan fungere, må vi ha et regelverk som faktisk er tilpasset de målene vi har for fremtiden. Jeg tror det kan være mye å tjene på dette, både for byggherrer som ser mulighetene og dem som ønsker å skape fysiske og digitale markedsplasser for ombruk.




ombruk.jpg

Digitale byggesøknader godkjennes av kommunene
Programvareleverandøren og byggesaksspesialisten Holte har konsesjon til å utvikle digitale løsninger for byggesøknader på plattformen Fellestjenester ... les mer
Det gjelder å være enda smartere
– Det begynner å bli ganske mange byer og kommuner som gjerne vil kalle seg «smarte». Det er vel og bra, men da må man bruke felles standarder som ... les mer


Satser på ny batteriteknologi
Med 1,4 millioner i Enova-støtte reises tjue leiligheter utenfor Steinkjer i Trøndelag. Opptil 80 prosent av leilighetenes energi vil komme fra ... les mer
Bygg smart for gjenbruk
Vi snakket med miljørådgiver Julie Lyslo Skullestad hos Asplan Viak om utfordringen med miljøgifter i gamle byggematerialer, hvordan det er med ... les mer


Byggebransjen vil møte sterkere krav
– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre ... les mer
Trengs det en regelendring for rehabilitering?
– Det er mulig det trengs andre og tydeligere regler når det gjelder rehabilitering. Derfor synes jeg at det er behov for å utrede dette spørsmålet ... les mer

Store miljøbesparelser med riktig tilpasset belysning
Vi har oppnådd store besparelser ved å gå over til LED. Med styringssystemer og god planlegging kan vi tilpasse enda bedre og spare enda mer.
les mer
Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kompetanse
– Det er liten tvil om at dersom vi skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss for Klima 2050, er det viktig at alle dem som skal ha viktige ... les mer

Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart
PropTech Bergen er et rehabiliteringsprosjekt med ambisjoner. Stikkord er smart, bærekraftig, gjenbruk, trådløs eiendomsteknologi, «living lab» og nye ... les mer
Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet
Landskapsarkitekter har mange blå-grønne verktøy og lang erfaring som kommer til nytte i forbindelse med klimaendringene og som kan bidra til det ... les mer

Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bli bedre på digitalisering
Byggenæringens Landsforening (BNL) tror større mangfold vil bidra til å gjøre bransjen mer rustet for fremtiden. Men må også bli flinkere til å ta i ... les mer
Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst
I Norge gjenvinnes kun 61 prosent av materialer fra bygg og anlegg. Dette er for dårlig.
Bransjen er full av intensjoner om gjenbruk, men ... les mer




Tre har fått sin renessanse i byggebransjen
Boligprodusentene engasjerer studenter for å st...

Boligpolitikk med uheldige utslag
Det europeiske markedet bedres for arkitekter

Regjeringen digitaliserer bolighandelen
Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden

100 år med landskapsarkitektur
Byggenæringen passerer 500 milliarder

Ny boliglov vedtatt: -Nå blir det vanskelig å s...
Boligsalget 12% ned i mai

Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før
Bjørlien skole er "Årets skolebygg 2019"

Årets boligprosjekter er kåret
Du får det du betaler for

Viktig steg mot campussamling på NTNU
Arrangerer Architect@work for første gang i Oslo

Her er de nominerte til årets boligprosjekt 2019
Statsbygg lanserer ny miljøstrategi

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no