tirsdag, mars 19, 2024
 



Byggebransjen vil møte sterkere krav



– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

Asbjørg Næss er sivilingeniør og jobber til daglig i rådgivergruppen Civitas. Hun har arbeidet med dette feltet over lang tid, og kommer i likhet med flere du kan lese om i denne utgaven av Fremtidens Byggenæring, til at vi står overfor et skifte i byggebransjen. Det kommer til å skje ganske store omlegginger, både hos utbyggere og i myndighetskravene.

 Paris-avtalen

– Norge har jo knyttet seg til Paris-avtalen, og er derfor forpliktet i henhold til dette. Kommer det til å bidra til endringer?

– Vel, når det gjelder klimagassutslipp fra materialer har byggebransjen hittil sluppet billig unna. Det skyldes at klimagassutslipp for produksjon av materialer blir belastet produksjonslandet. Vi importerer mye byggevarer og må derfor ikke svare for disse utslippene. Dermed har Norge på mange måter kommet feilaktig godt ut på klimastatistikken, spesielt siden aktiviteten har vært høy i Norge i den siste tiden. Hittil har de grep man har foretatt på dette feltet i stor grad hatt sitt utgangspunkt i frivillighet, men det tror dette er i ferd med å endre seg. Jeg tror bransjen i fremtiden i større grad må ta ansvar for de utslippene de faktisk skaper. Derfor er jeg ganske sikker på at byggebransjen står overfor skjerpede krav i tiden som kommer.

 – Men byggebransjen har da gjort ganske mye for å finne gode energiløsninger?

– Ja, all honnør for det. Nå er det transport og byggematerialer som står for tur. Det er jo etterhvert mange bygg som har etablert livsløpsregnskap for utslipp av klimagasser. Her kommer ombruk av stående bygninger og ombruk av byggematerialer inn med lave avtrykk. Vi har verktøyene og må nå få frem de gode eksemplene.

Ombruk

– Hvordan skal det kunne gå til?

– Det er flere innfallsvinkler til dette, men en meget interessant tanke, er å demontere bygg i stedet for å rive dem. Det gir mindre tap av verdifulle materialer. Det er flere som tenker slik om dagen, blant annet vet jeg at Mustad Eiendom gjør det. Imidlertid byr også denne angrepsvinkelen på utfordringer, fordi man trenger et system for å distribuere demontert materiale. Det er jo ikke alle som vil ha arealer for å mellomlagre disse materialene på en forsvarlig måte, de må dessuten kontrolleres og sertifiseres for ny bruk i tråd med gjeldende regelverk. Det er i et stivbent regelverk de største utfordringene ligger nå. Mange i bransjen ønsker dette velkommen og ser økonomien i ombruk.

 – Vil det ikke bli mye dyrere å demontere et bygg enn å bare rive det?

– Totalt sett er det mye å hente økonomisk. Eksisterende materialer representerer betydelige økonomiske verdier som man får tilgang til ved å demontere og bruke materialene på nytt, fremfor å rive. Får man løst opp i flokene innenfor regelverket som i dag hindrer ombruk og finner gode forretningsmodeller som kan fungere for å ta hånd om og videreselge de demonterte materialene, vil man få tilgang på byggematerialer som har betydelig lavere klima-avtrykk enn om man bruker nye materialer. Dette gir i tillegg nye og meningsfylte arbeidsplasser i Norge.

Går foran

– Da er det viktig at noen går foran og viser vei, kanskje?

– Ja, jeg er glad for at vi ser flere eksempler på det allerede. Mye er på gang, og en del større aktører tenker virkelig på å finne løsninger på dette. Nå er det faktisk bransjen som pusher på, og Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) som henger etter, fordi man fortsatt sliter med kravene i både nasjonalt og internasjonalt regelverk.

« Myndighetene kan ikke lenger stå ansvarlige for å videreføre en slik bruk- og kastpraksis."

– Har du eksempler på dette?

– Ja, for eksempel må alle materialer CE-merkes på nytt, dersom de skal omsettes. Det hindrer til og med at fullt brukbare bygningsmaterialer gis bort for ombruk av andre aktører. Dette må vi finne en mer fleksibel løsning på. Myndighetene kan ikke lenger stå ansvarlige for å videreføre en slik bruk- og kastpraksis. Jeg er opptatt av at det må utvikles markedsplasser for disse materialene, og dersom man skal finne forretningsmodeller som kan fungere, må vi ha et regelverk som faktisk er tilpasset de målene vi har for fremtiden. Jeg tror det kan være mye å tjene på dette, både for byggherrer som ser mulighetene og dem som ønsker å skape fysiske og digitale markedsplasser for ombruk.




ombruk.jpg

Bygginga av nytt kontrollsenter startar til sommaren

Statsbygg har skrive kontrakt på 165 millionar kr med Mesterbygg Ringerike for det nye regjeringskvartalet sitt eksterne kontrollsenter, som skal ... les mer

Nå er Picassos "Fiskerne" en del av A-blokken

I over tre år har den store betongtavlen med Pablo Picassos «Fiskerne» stått midlertidig i en kasse på innsiden av byggegjerdet i ... les mer



Klar for videre faser i NTNU Campussamling

Prosjektet som skal samle fagmiljøene ved NTNU på Gløshaugen i Trondheim, går nå inn i en fase med videre prosjektutvikling- og gjennomføring. ... les mer

Veidekke bygger kontorbygg i Haugesund

Veidekke har fått i oppdrag å oppføre et miljøsertifisert kontor- og næringsbygg på kaipromenaden i Haugesund for Smedasundet Sytti7 AS (Caiano ... les mer



Statsbygg opnar gateutstilling med cowboy-fotografiar

Lei av trauste byggegjerde? No kan du sjå fire fotografi av Vibeke Tandberg når du går forbi byggeplassen til det nye Regjeringskvartalet.

... les mer
Statsbygg kjøper forskningsutstyr for 1,3 milliarder kroner

Statsbyggs største enkeltstående byggeprosjekt, Livsvitenskapsbygget, er i startgropen for storstilt innkjøp av utstyr og inventar. Statsbygg skal ... les mer


Syv ukers skoleturnè for yrkesfag

Et team fra Veidekke legger i dag ut på langtur for å møte elever på ungdomsskoler og videregående skoler fra Agder i sør til Trøndelag i nord. ... les mer

Blir Norges mest miljøvennlige universitetsbygg

Statsråd Karianne Tung er fornøyd med spleiselaget, som skal sørge for at kontor- og undervisningsbygget til Norsk havteknologisenter i Trondheim ... les mer


Veidekke: Verdens første asfaltfabrikk på hydrogen

Takket være et lite industrieventyr ved Veidekkes asfaltfabrikk i Kristiansund er det i høst produsert 3.000 tonn asfalt kun ved bruk av hydrogen ... les mer

Startskudd for NTNU Campussamling

Statsbygg er byggherre når startskuddet går for byggeprosjektet NTNU Campussamling ved nyttår. Konkurransen er allerede i gang om hvem som får ... les mer


D-blokka har nådd høgda si

Det nye regjeringskvartalet reiser seg i Oslo sentrum, og D-blokka har no vakse seg til full størrelse.

... les mer
Statsbygg har laget Samspillsboka

Samspill er avgjørende for å lykkes med store og komplekse byggeprosjekter. Nå har Statsbygg foredlet samspillsmodellen sin og standardisert den i ... les mer





Delte Statsbyggs studentpris i Bergen
Veidekke: Konsernets miljøpris for 2023 til Vei...

Skanska blir entreprenør på C-blokken
Markerte ferdigstillelse av Logistikkbygget ved...

Rekordhøy bevilgning til bygging
Regjeringen styrker arbeidet med energieffektiv...

Grønt lys for Tønsberg tinghus
Konkurranse om minnested i Regjeringskvartalet

Når Veidekke flytter inn i 2024 skal de kunne s...
Imponerende løsninger fra Statsbyggs Summer Int...

Byggavfall blir klimavennlig jord
Grunnstenen på plass for Norsk havteknologisenter

Ny direktør for Statsbyggs utenlandseiendommer
Grønt lys for NTNU Campussamling

Mange bruksområder for gammel betong
Intelligent belysning - 100% drevet av solenergi

Veidekke: Ny milliardkontrakt med Fornebubanen
Regjeringskvartal-innovasjon kan åpne slusene t...

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll
 
 
(C) Fylket bygges
123movies