torsdag, oktober 17, 2019
 



Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet



Illustrasjon: Dronninga Landskap AS

Landskapsarkitekter har mange blå-grønne verktøy og lang erfaring som kommer til nytte i forbindelse med klimaendringene og som kan bidra til det grønne skiftet.

Ifølge FN viser forskning at vi kun har et drøyt tiår på oss for å nå et «akseptabelt» nivå av klimagasser som kan sikre en levelig planet i fremtiden. Vi spurte Rainer Stange, styreleder i Norske landskapsarkitekters forening (NLA), hvordan landskapsarkitekter bidrar til det grønne skiftet.


– Landskapsarkitekter har de blå-grønne verktøyene som etterlyses i dag. Det har vi hatt i 3 – 400 år. Det er ikke noe nytt, påpeker han.

– Dette er landskapsarkitekturens århundre. Vi er utdannet til å svare på dette.

Landskapsarkitekters arbeid innebærer nettopp bruk av blå-grønne verktøy i utforming av landskap, inkludert grøntområder med beplantning som fanger opp CO2 og bedrer luftkvaliteten. Det gir også bedre betingelser for biodiversiteten, spesielt ved hjelp av grønne korridorer for dyr og insekter.

Landskapsarkitekter kan også planlegge for økologisk drift og vedlikehold av grøntområder. Da er det gjerne fordelaktig med stedegne planter.

Overvannshåndtering
Landskapsarkitekter kan planlegge den mest hensiktsmessige vegetasjonen for et skiftende klima, kortreist vegetasjon og vegetasjon som tiltrekker insekter og sommerfugler. Det kan også bety planter som fordrøyer overvann.

Landskapsarkitekter utformer også områder med tanke på vannsig, overvannshåndtering ved ekstremregn og fordrøyning.

Landskapsarkitekter har de blå-grønne verktøyene som etterlyses i dag. Det har vi hatt i 3 – 400 år. Det er ikke noe nytt.

Det skjer mye interessant innen overvannshåndtering, spesielt i forbindelse med Oslos Vann- og avløpsetats bekkeåpningsprosjekter. Her er man kommet langt med å rense vann, åpne bekker og etablere parker langs bekkene. Et av eksemplene er Hovinbekken, hvor man transformerer landskapet ved å bygge syv kilometer bypark som binder sammen Marka og fjorden.

– Vann- og avløpsetaten blir den nye parketaten, konstaterer Stange.

Disse store prosjektene blir en slags anvendt forskning. De skaper internasjonal interesse og har vært medvirkende til valget av Oslo som miljøhovedstad i 2019.

Gatetrær viktig
I byene er det spesielt aktuelt med tiltak som grønne vegger og tak. Her er bergknapp (latin: Sedum) en vanlig beplantning, men det har blitt påpekt at disse er lite populære blant sommerfugler og insekter. Heldigvis finnes det alternativer.

– Hvis vegetasjonen har et mer frodig uttrykk så vil insekter og sommerfugler foretrekke den også, sier Stange.


Blå-grønn faktor er et nyttig tiltak. I kommuner som gir poeng for blå-grønn faktor belønnes man ikke bare for overvannsløsninger, men også for å ta vare på gamle trær og å plante nye.

Overvannshåndtering er viktig, men Stange mener at bare det å ha gatetrær utgjør en forskjell.

– Intet fortau uten gatetre, oppfordrer han.

– Trær er viktig for å skape et godt klima i bykjerner. Ofte er kampen for det grønne et gatetre. Det å ha ordentlige gatetrær viser bærekraft og blå-grønn politikk i praksis.

Fremtiden går på skinner
Økt samarbeid mellom landskapsarkitekter og andre fag, pluss økt bruk av landskapsarkitekter innen byplanlegging, er også viktige bidrag i det grønne skiftet. Stange understreker viktigheten av å legge inn grønne strukturer fra starten av.

Stavangers byparker og de stille vannspeilene til Breiavatnet og Mosvatnet er gode eksempler. Pluss Madlabekken som er en 1,5 km vellykket tynnpark mellom Stora Stokkavatnet og den glitrende Hafrsfjorden.

Landskapsarkitekter bidrar også i overgangen til miljøvennlig transport med å planlegge utformingen av områder langs skinnegang og ved stasjoner. Et eksempel er Bane NORs InterCity-prosjekt som skal binde sammen Østlandet. Her er landskapsarkitekter aktivt med i byplanleggingen rundt de nye stasjonene.

– Fremtiden går på skinner, hevder Stange, som oppfordrer til større fokus på kollektiv og skinnegående trafikk.
Korte flyturer burde erstattes med togreiser, og det trengs dobbeltspor i hele Norge for å bli bærekraftig.

– Bybanen er et av de viktigste og vakreste prosjektene i Skandinavia. Hele arbeidet er et strålende eksempel, avslutter han.




Barn-leker-ved-bekk.jpg

Sammensetning på norske byggeplasser er i endring
Fersk statistikk fra HMS-kortene viser at de alle fleste som jobber på norske byggeplasser kommer fra Norge eller våre nærmeste naboland. – Våre ... les mer
God butikk å tenke miljø
Det grønne skiftet vil gå raskere hvis leietakere setter krav til miljøvennlige bygg, men det hjelper at aksjonærer og investorer har begynt å bry seg ... les mer


Lang historie innen brannsikring i Norge og Norden
Brannsikring og brannteknisk rådgiving er et stort marked. Firesafe har i dag nærmere 660 ansatte i Norge, Sverige, Danmark og Finland som til daglig ... les mer
Etterslep av vedlikehold i kommunene
Det er et formidabelt etterslep av vedlikehold i norske kommuner. Tallene varierer, men de fleste er enige om at det er snakk om enorme beløp. Likevel ... les mer


Positive utsikter for byggenæringen
– Generelt vil jeg si at det ser ganske bra ut for byggenæringen de nærmeste par årene, med en forventet gjennomsnittlig vekst på 2-3%. Det betyr ... les mer
Digitale byggesøknader godkjennes av kommunene
Programvareleverandøren og byggesaksspesialisten Holte har konsesjon til å utvikle digitale løsninger for byggesøknader på plattformen Fellestjenester ... les mer

Det gjelder å være enda smartere
– Det begynner å bli ganske mange byer og kommuner som gjerne vil kalle seg «smarte». Det er vel og bra, men da må man bruke felles standarder som ... les mer
Satser på ny batteriteknologi
Med 1,4 millioner i Enova-støtte reises tjue leiligheter utenfor Steinkjer i Trøndelag. Opptil 80 prosent av leilighetenes energi vil komme fra ... les mer

Bygg smart for gjenbruk
Vi snakket med miljørådgiver Julie Lyslo Skullestad hos Asplan Viak om utfordringen med miljøgifter i gamle byggematerialer, hvordan det er med ... les mer
Byggebransjen vil møte sterkere krav
– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre ... les mer

Trengs det en regelendring for rehabilitering?
– Det er mulig det trengs andre og tydeligere regler når det gjelder rehabilitering. Derfor synes jeg at det er behov for å utrede dette spørsmålet ... les mer
Store miljøbesparelser med riktig tilpasset belysning
Vi har oppnådd store besparelser ved å gå over til LED. Med styringssystemer og god planlegging kan vi tilpasse enda bedre og spare enda mer.
les mer




Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kom...
Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart

Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet
Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bl...

Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst
Tre har fått sin renessanse i byggebransjen

Boligprodusentene engasjerer studenter for å st...
Boligpolitikk med uheldige utslag

Det europeiske markedet bedres for arkitekter
Regjeringen digitaliserer bolighandelen

Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden
100 år med landskapsarkitektur

Byggenæringen passerer 500 milliarder
Ny boliglov vedtatt: -Nå blir det vanskelig å s...

Boligsalget 12% ned i mai
Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før

Bjørlien skole er "Årets skolebygg 2019"
Årets boligprosjekter er kåret

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no