søndag, november 17, 2019
 



100 år med landskapsarkitektur



I år er det 100 år siden utdanningen i landskapsarkitektur ble etablert på Ås, den første av sitt slag i Europa. Jubileet feires gjennom hele året med et mangfold av aktiviteter.

– Det vi ønsker er å løfte bevisstheten om landskapsarkitekturen som fag, sier Tove Rømo Grande, rådgiver ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitets Fakultet for landskap og samfunn.

Jubileet feires blant annet med utstillingen «Utestemme» på Nasjonalmuseet, der poenget er å snakke høyere om betydningen av uteområdene vi bruker til daglig. Det blir også en rekke arrangementer og konferanser gjennom hele 2019, blant annet en forelesningsserie og forskjellige vandringer i Oslo, Kragerø og Ås hvor deltakerne får nye impulser og innblikk i landskapsarkitektur.

Det er allerede stor interesse for vandringene, som også inkluderer vandring i forskningsparken på Ås, Nordens største nyklassiske park. Det arrangeres også en større hagefest i juni for bransjen og NMBUs venner. På jubileumssidene www.nmbu.no/go/la100 finner du en oversikt over aktivitetene.

– Det vi feirer er jo Europas første utdanning i landskapsarkitektur. Det er overraskende for mange at Norge var først ut, forteller hun.

– Utdanningen har utviklet seg fra hagekunst til noe veldig mye større i dag. Offentlige områder, som for eksempel Sørenga i Oslo, er landskapsarkitekters verk.

Utdanningen ble startet i forbindelse med nasjonsbygging og et ønske om å heve det kulturelle nivået i Norge, blant annet ved satsing på utdanning.

Da landskapsarkitektutdanningen ble etablert på det som før het Norges landbrukshøgskole (NLH), var det ingen lett fødsel, ifølge instituttleder Tore Edvard Bergaust. Ingen stod parat til å ta undervisningen og de første årene var det kun en håndfull med studenter.

– Disse pionerne gjorde en stor innsats, selv om de ikke var mange, sier han om de første studentene som gikk inn i nøkkelstillinger etter utdanningen.

Ved å kombinere det vakre, det sunne og det sosiale tilrettela de både for sosiale behov samtidig som de ivaretok folkehelsen.

– De var nok forut for sin tid, mener han.

Studiet vokste langsomt, mens både modernismen og miljøbevegelsen stimulerte til videre vekst. Da man beveget seg ut i de store landskapene på slutten av 60-tallet i forbindelse med kraftutbygging, ble det et skifte fra hagekunst til landskapsarkitektur.

Over tid har antall studenter økt og utdannelsen ble etter hvert forlenget til femårig utdannelse. I dag tas det inn 50 studenter ved opptak.

Klimatilpasning
I dag handler det mye om klimatilpasning og det grønne skiftet. Bergaust mener det krever en helt annen bevissthet. Spesielt i forbindelse med fortetningspolitikk er det viktig å se helheten i områder og forstå økosystemet og naturens egne teknikker. En utfordring med klimaskiftet er at vegetasjonen får andre vilkår og at paletten endrer seg i forhold til vegetasjon man kan bruke.

– Vi som utdanningsinstitusjon må se disse endringene og forstå dem og formidle det til studentene, understreker han.

– Jeg tror vi er et viktig fagfelt, også i forhold til de klima- og miljøutfordringene vi står overfor, sier Bergaust, som understreker viktigheten av å samhandle med andre fagområder for å skape et godt samfunn for morgendagen.

– Vi må ha langtidsperspektiv. Vegetasjon er en del av det langsiktige, det langsomme skuespillet. Vi må tenke hva vi skal ha om 50 år. Det er et stort lerret, fra det storskala landskapet ned til byen, plassen, [og] gatesnittet som er en møteplass.

– Vi skal skape gode omgivelser for fremtidige generasjoner. Vi har en stor rolle der, avslutter Bergaust.




landskapsarkitektur.jpg

Lyktestolpen i et nytt lys
Med 5G-wifi, sensorer, kamera og plass til kommersielle tjenester, bygger belysningsgiganten Signify ny infrastruktur inn i den gamle, gode ... les mer
Vinnerkonseptet er å tenke annerledes
– Vi forsøker å bruke hodet, rett og slett. Hos oss er vi ikke opptatt av flotte diplomer til å ha på veggene. Det skal bygges etter TEK 17, og vi ... les mer


Rehabilitering: Der tid fort blir mye penger
Ting må være på stell – lenge før bygging. Det er det aller viktigste når eksisterende bygg skal gjøres om. Multiconsult tar deg gjennom noen kjente ... les mer
Slik blir Norges første sirkulære bydel
Cicignon Park i Fredrikstad blir en bydel med bygninger dekket av gress og matplanter til urbant landbruk. Der så mye som 90 prosent av alt vann, ... les mer


LINK vant Byggeskikkpris
LINK arkitektur dro hjem Stavanger Kommunes Byggeskikkpris for Industri Energi-kvartalet i Kongsgata.

... les mer
Vi ligger en halv generasjon bak svenskene
– Det er kanskje ikke så mange som er klar over det, men vi ligger en halv generasjon etter svenskene når det gjelder massivtre. Fram til Splitkon ... les mer

Sammensetning på norske byggeplasser er i endring
Fersk statistikk fra HMS-kortene viser at de alle fleste som jobber på norske byggeplasser kommer fra Norge eller våre nærmeste naboland. – Våre ... les mer
God butikk å tenke miljø
Det grønne skiftet vil gå raskere hvis leietakere setter krav til miljøvennlige bygg, men det hjelper at aksjonærer og investorer har begynt å bry seg ... les mer

Lang historie innen brannsikring i Norge og Norden
Brannsikring og brannteknisk rådgiving er et stort marked. Firesafe har i dag nærmere 660 ansatte i Norge, Sverige, Danmark og Finland som til daglig ... les mer
Etterslep av vedlikehold i kommunene
Det er et formidabelt etterslep av vedlikehold i norske kommuner. Tallene varierer, men de fleste er enige om at det er snakk om enorme beløp. Likevel ... les mer

Positive utsikter for byggenæringen
– Generelt vil jeg si at det ser ganske bra ut for byggenæringen de nærmeste par årene, med en forventet gjennomsnittlig vekst på 2-3%. Det betyr ... les mer
Digitale byggesøknader godkjennes av kommunene
Programvareleverandøren og byggesaksspesialisten Holte har konsesjon til å utvikle digitale løsninger for byggesøknader på plattformen Fellestjenester ... les mer




Det gjelder å være enda smartere
Satser på ny batteriteknologi

Bygg smart for gjenbruk
Byggebransjen vil møte sterkere krav

Trengs det en regelendring for rehabilitering?
Store miljøbesparelser med riktig tilpasset bel...

Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kom...
Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart

Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet
Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bl...

Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst
Tre har fått sin renessanse i byggebransjen

Boligprodusentene engasjerer studenter for å st...
Boligpolitikk med uheldige utslag

Det europeiske markedet bedres for arkitekter
Regjeringen digitaliserer bolighandelen

Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden
100 år med landskapsarkitektur

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no