lørdag, august 24, 2019
 



Mer autoritært på norske byggeplasser



Nesten halvparten av ledere og mellomledere i bygg- og anleggsbransjen mener arbeidslivet går i en mer autoritær retning. Makten samles på stadig færre hender, viser Norsk Ledelsesbarometer.


– I tiåret etter finanskrisen har arbeidstakeres innflytelse og medbestemmelse blitt stadig mer innskrenket. Dette er en utvikling som bekymrer oss. Det blir en stadig tøffere og mer kontrollerende hverdag på norske arbeidsplasser over hele landet, sier forbundsleder Audun Ingvartsen i arbeidstakerorganisasjonen Lederne.

I den nyeste utgaven av den årlige publikasjonen Norsk Ledelsesbarometer, som OsloMet Arbeidsforskningsinstituttet lager for Lederne, kommer det fram at 43 prosent av respondentene i bygg- og anleggsbransjen mener arbeidslivet utvikler seg i en autoritær retning. I snitt, fordelt på alle bransjer, ligger andelen på 48 prosent.

Nesten tre av fem innen bygg og anlegg mener at det fremdeles er en høy grad av selvbestemmelse på arbeidsplassen deres. Litt over halvparten oppgir at standardisering og kontroll er noe som i stor grad preger styring og ledelse i deres bedrift.

Om lag 2000 ledere og mellomledere fra hele landet deltok i barometeret.

– Tilbake til fortiden
Konserntillitsvalgt Atle Tranøy i Aker ASA er enig i at den jevne medarbeider får stadig mindre å si på arbeidsplassen.

– Funnene i barometeret stemmer dessverre godt overens med utviklingen jeg selv registrerer. Før årtusenskiftet jobbet mange bedrifter med å desentralisere beslutningsprosessene og ansvarliggjøre de ansatte gjennom å gi dem innflytelse. Nå er vi på vei tilbake til der vi var før. Samtidig er ikke bildet entydig, og jeg kjenner til bedrifter der utviklingen er motsatt, sier han.

Tranøy mener noe av forklaringen ligger i den tøffe konkurransesituasjonen mange norske bedrifter befinner seg i. Da velger dessverre mange det de tror er enkle løsninger, som outsourcing og innleie av arbeidskraft fra andre land, for å kutte i lønnskostnadene. Dermed importeres en arbeidskultur som er annerledes enn den norske.
– Plutselig må norske virksomheter lede arbeidstakere fra en rekke nasjoner. Mange har jobbet under en hierarkisk og kommandobasert arbeidsstruktur hele karrieren, og er ikke vant til å ta ansvar for egen jobbprestasjon. Det er en av årsakene til at det vokser fram en mer autoritær ledelsesstil, sier Tranøy.

Kontroll og avviksmåling
I anledning 10-årsjubileet til Norsk Ledelsesbarometer har forskerne Eivind Falkum, Bitten Nordrik og Heidi Enehaug sammenlignet nye og historiske data for å finne ut om norsk arbeidsliv har endret seg over tid. Blant annet konstaterer de at innflytelsen respondentene opplever å ha over egen arbeidssituasjon har sunket med 10 prosent fra 2008 til 2018.

– I tiden etter finanskrisen handlet det meste om å holde kostnader nede. Dette har åpnet døren for ledelsesregimer som konsentrerer seg om kontroll og avviksmåling. Beslutningsmyndighet innskrenkes og makten samles på færre hender, beskriver Eivind Falkum.

Prisfall ga hardere oljeledere
Aller mest autoritært er det i olje- og gassektor og i relaterte bransjer i industrien. Falkum forteller det er en direkte korrelasjon mellom dette og det dramatiske oljeprisfallet i 2014.

– Barometeret vi gjennomførte i 2015 avslørte hvordan oljeprisfallet utløste en umiddelbar oppsamling av makt i de aller øverste ledelsesleddene i disse bedriftene. Selv etter at inntektene og veksten har vendt tilbake til bransjen, har disse ledelsesmodellene i stor grad overlevd, forteller han.

Tror på motreaksjon
Falkum tror likevel at vi etter hvert vil få en motreaksjon i arbeidslivet, og at strenge kontrollregimer vil avløses av ledelsesmodeller som orienterer seg mer mot samarbeid og uformelle prosesser.

– Bedrifter som begrenser frihet og innflytelse, vil i mindre grad klare å utnytte sine ansattes kunnskaper og kompetanse. Hard ledelse er neppe ideelt for å fremme innovasjon, kreativitet og initiativ, sier Falkum.

Øker produktiviteten
Atle Tranøy forteller at Aker ASA fremdeles har veldig gode erfaringer med den såkalte Aker-modellen, som bygger på den norske samarbeidsmodellen mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndighetene, men der også tett, uformell dialog spiller en svært viktig rolle i tillegg til de formelle samarbeidsorganene.

– Vi prøver å innføre denne modellen i alle selskapene i Aker-systemet, både i Norge og globalt. Det er påfallende hvor stor positiv påvirkning en vellykket implementering av modellen har på produktivitet, arbeidsmiljø og HMS-kultur i bedrifter som har strevd med dette tidligere, sier Tranøy.

(fremtidensbygg.no)




Autoritær leder.jpg

Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kompetanse
– Det er liten tvil om at dersom vi skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss for Klima 2050, er det viktig at alle dem som skal ha viktige ... les mer
Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart
PropTech Bergen er et rehabiliteringsprosjekt med ambisjoner. Stikkord er smart, bærekraftig, gjenbruk, trådløs eiendomsteknologi, «living lab» og nye ... les mer


Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet
Landskapsarkitekter har mange blå-grønne verktøy og lang erfaring som kommer til nytte i forbindelse med klimaendringene og som kan bidra til det ... les mer
Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bli bedre på digitalisering
Byggenæringens Landsforening (BNL) tror større mangfold vil bidra til å gjøre bransjen mer rustet for fremtiden. Men må også bli flinkere til å ta i ... les mer


Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst
I Norge gjenvinnes kun 61 prosent av materialer fra bygg og anlegg. Dette er for dårlig.
Bransjen er full av intensjoner om gjenbruk, men ... les mer
Tre har fått sin renessanse i byggebransjen
Hvor miljøvennlige er trebygninger? Og hvorfor bruke tre som materiale i store byggeprosjekter? NMBU-professor, Anders Qvale Nyrud, sier tre er en ... les mer

Boligprodusentene engasjerer studenter for å strukturere byggevareinformasjon
Boligprodusentene har samlet en gjeng studenter på Næringslivets hus denne sommeren. Oppgaven er å strukturere byggevareinformasjon slik at den kan ... les mer
Boligpolitikk med uheldige utslag
Praktisering av knutepunktstrategien fører til færre boliger både i byene og i distriktene. - Så langt har knutepunktstrategien bidratt til prisvekst ... les mer

Det europeiske markedet bedres for arkitekter
Etter at det europeiske arkitektmarkedet nærmest lå nede etter finanskrisen, har vi sett god vekst i det siste. Dette er svært positivt, og gir også ... les mer
Regjeringen digitaliserer bolighandelen
– Regjeringen har lansert en rekke tiltak for forenkling, økt digitalisering og styrket IKT-sikkerhet, også i bygge- og eiendomsbransjen der vi har ... les mer

Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden
FN beregner at 68 prosent av verdens befolkning kommer til å bo i byer innen 2050. Bærekraftig byutvikling blir derfor enda viktigere i årene som ... les mer
100 år med landskapsarkitektur
I år er det 100 år siden utdanningen i landskapsarkitektur ble etablert på Ås, den første av sitt slag i Europa. Jubileet feires gjennom hele året med ... les mer




Byggenæringen passerer 500 milliarder
Ny boliglov vedtatt: -Nå blir det vanskelig å s...

Boligsalget 12% ned i mai
Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før

Bjørlien skole er "Årets skolebygg 2019"
Årets boligprosjekter er kåret

Du får det du betaler for
Viktig steg mot campussamling på NTNU

Arrangerer Architect@work for første gang i Oslo
Her er de nominerte til årets boligprosjekt 2019

Statsbygg lanserer ny miljøstrategi
Gjør nye grep for å bekjempe arbeidsmiljøkrimin...

Første med "grønnere propan"
Mer autoritært på norske byggeplasser

Landsdekkende aksjon mot kriminalitet i bygg og...
Massivtre stadig mer aktuelt materiale

Heldagskurs: Seriøs innleie i byggenæringen
Vil heller bygge om enn bygge nytt

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no