lørdag, april 20, 2019
 



Massivtre stadig mer aktuelt materiale



–Tre er avgjort tilbake som byggemateriale også for bygninger over 4 etasjer. Grunnen er krystallklar, nemlig miljøaspektet. Likevel har nok også endringene i regelverket hatt mye å si for utviklingen på dette feltet.


Forsker Kathinka Leikanger Friquin hos SINTEF Byggforsk, avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner følger utviklingen nøye, og kan tidfeste når tre igjen ble aktuelt som byggemateriale for større bygninger. Det skjedde i forbindelse med TEK 97:

– Vi fikk en samtidig utvikling over hele Europa på 90-tallet, i positiv retning vil jeg si, der bruken av trekonstruksjoner igjen ble tillatt i bygninger med mer enn 2-3 etasjer. Denne åpningen for økt bruk av trematerialer passer veldig bra med det økende fokuset på miljøet i dag, ettersom trematerialer har mange gode egenskaper som påvirker miljøavtrykket for bygninger i positiv retning. Dette har nok bidratt sterkt til den økningen i bruk av massivtre vi har sett de seinere årene.

Brannsikkerhet

-Det betyr at man må vurdere hvert enkelt bygg i forhold til blant annet brannsikkerheten og finne løsninger for det enkelte bygget. Når det ikke finnes preaksepterte ytelser og forhåndsdokumenterte løsninger som tilfredsstiller disse ytelsene, resulterer det i at mange ulike løsninger benyttes, og utviklingen av løsningene er ikke systematisert. Med dagens produkter for høye trekonstruksjoner kan man faktisk oppnå minst like gode resultater i forhold til både bygningssikkerhet og brann, som i bygninger med ubrennbare konstruksjonsmaterialer. Alt man trenger å gjøre, er å tilpasse brannsikkerhetstiltakene til den aktuelle konstruksjonen.

– Betyr dette at bygging i massivtre er i ferd med å bli skikkelig trendy?

– Ja, jeg tror faktisk det. Utviklingen er for øvrig ganske så byggherre/arkitektdrevet, fordi man må virkelig bestemme seg for å bygge i tre. Det har blitt prestisje å bygge de mest miljøvennlige byggene, og å bygge høyt med trekonstruksjoner. Utfordringene ligger på det tekniske området, noe som også påvirker økonomien. Dette er jeg likevel ganske så sikker på at kommer til å endre seg, sier hun litt tankefullt.

– Er det billigere produksjonsmåter på gang?

– For det første er det klart at utviklingen går videre, og når man etterspør enklere og rimeligere produksjonsmåter, er jeg sikker på at de vil dukke opp. Dessuten har vi jo det enkle forholdet at når etterspørselen øker, vil prisene falle. Vi er bare i begynnelsen av en utviklingstrend som jeg tror vil forsterke seg i årene som kommer, understreker hun.

Standardisert
– Har man ikke lenger noen utfordringer på det tekniske feltet slik du ser det?

– Jo, absolutt. Forskning på hvordan trekonstruksjonene påvirker brannen i en bygning, og hvordan brannen påvirker konstruksjonene, utvikling av retningslinjer for prosjektering av bygningene, og utvikling av løsninger som skal hindre uakseptabel brannutvikling, er eksempel på områder der mer kunnskap trengs. Når dette er på plass vil man kunne velge mer effektive løsninger, prosjekteringen vil være mindre ressurskrevende og lønnsomheten i prosjektene kan øke. De nevnte problemstillingene vil være blant fokusområdene i forskningssenteret Fire Research and Innovation Centre FRIC, som RISE Fire Research AS leder sammen med SINTEF, NTNU og flere partnere fra det offentlige og næringslivet. Når man ser på miljøaspektet ved dette, kjenner jeg meg rimelig sikker på at vi vil komme til å få se mange spennende prosjekter i massivtre i tiden som kommer, sier hun.

– Har du noen oppfatning av hvordan entreprenører og industri ser på dette?

– Vi har jo gode tradisjoner for treindustri her i landet, og har etter hvert fått noen fabrikker som arbeider med massivtre. I tillegg finnes det utenlandske konkurrenter som jo også er aktuelle leverandører. Når det gjelder entreprenørene, er massivtre veldig hyggelig å arbeide med, og jeg har inntrykk av at nettopp arbeidsmiljøet blir bedre på en byggeplass der massivtre er hovedingrediensen.

– Hvorfor tror du at det skjer?

– Massivtre har jo den fordelen at store deler av tilpasningen av elementene kan industrialiseres. Det betyr at svært mye av bearbeidingen, slik som boring av gjennomføringshull og lignende kan gjøres i industrilokalene. Når det kan skje inne i et oppvarmet lokale, og delvis automatisert, får man også en gevinst på arbeidsmiljøet. Da unngår man nemlig mye frysing på hustrige byggeplasser vinterstid, smiler hun, og legger til: Jeg tenker på mulighetene for å tilpasse elementene gjennom boring av gjennomføringshull og lignende i industrilokalene. Dette forsterker dessuten ytterligere miljøaspektet, fordi man slipper en masse støv og støy på byggeplass. I tillegg kan som sagt mye av denne prosessen automatiseres. Boring i tre er dessuten naturlig nok svært mye enklere enn å gjøre det samme i stål og betong, slår hun fast.

(fremtidensbygg.no)




Massivtre.jpg

Mer autoritært på norske byggeplasser
Nesten halvparten av ledere og mellomledere i bygg- og anleggsbransjen mener arbeidslivet går i en mer autoritær retning. Makten samles på stadig ... les mer
Landsdekkende aksjon mot kriminalitet i bygg og anlegg
Omtrent 100 medarbeidere fra Skatteetaten har akkurat avsluttet en aksjon i bygg- og anleggsbransjen over hele landet. Målet med aksjonen har vært å ... les mer


Massivtre stadig mer aktuelt materiale
–Tre er avgjort tilbake som byggemateriale også for bygninger over 4 etasjer. Grunnen er krystallklar, nemlig miljøaspektet. Likevel har nok også ... les mer
Heldagskurs: Seriøs innleie i byggenæringen
Innleie fra bemanningsbyråer i byggenæringen er i vinden som aldri før. Ny lovendring fra 1. januar 2019, og en rekke medieoppslag i februar/mars har ... les mer


Vil heller bygge om enn bygge nytt
– Vi må spørre oss selv hva slags løsninger vi om 20 år skulle ønske vi gikk for i dag, sier selvutnevnt «archineer» Ferry Smits. Lamda-prisvinneren ... les mer
Byggeplassleder om innovativ containerlås: - Verktøy blir ikke lenger borte
Ifølge en ny undersøkelse fra Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) har ni av ti bedrifter i bransjen blitt frastjålet verktøy. Til tross for at ... les mer

Ny veileder for bedømmelse av bygningsglass
Glass og Fasadeforeningen (GF) skal inspirere til utstrakt bruk av glass i byggverk. Foreningens fagområder belyses i forhold til arkitektur, design, ... les mer
Slik kan Norge få mer innflytelse i EU
Kan Norge, som et av utenforlandene i EU, dra nytte av tettere samarbeid med unionen på felter som utenrikspolitikk, sikkerhet og forsvar? ... les mer

Fritidsboligkonferansen 2019
Lillehammer-regionen Vekst ønsker i samarbeid med Hytteprodusentene og Norsk Turistutvikling velkommen til Fritidsboligkonferansen 2019. Konferansen ... les mer
Prognose for boligmarkedet 2019
Eiendom Norges prognose for det norske boligmarkedet i 2019 er en oppgang på 3 prosent. ... les mer

God start på boligsalget i 2019
- Boligsalget i januar ligger 32 % over samme måned i fjor, og dette er en god start på året, sier Per Jæger, administrerende direktør i ... les mer
Verdens første fossilfrie tunnelprosjekt vant Veidekkes miljøpris
Veidekkes skandinaviske miljøpris for 2018 er tildelt prosjektet TGB Smestad–Sogn. Dette er verdens første fossilfrie tunnelprosjekt og det første ... les mer




Det ble igangsatt 29 496 boliger i 2018
Send inn kandidater til Årets boligprosjekt

Dette kan bedrifter gjøre for å bli grønnere
Husbanken: Ny låneforskrift

Prognose: Sterkt 2019 for yrkesbygg, ikke boliger
Gamle lovdokumenter skaper full forvirring i bo...

OsloMet får millioner til å forske på boligmark...
Stadig flere nordmenn bor i tettsted

Google manipulerer brukerne til kontinuerlig ov...
Økt bevissthet om elsikkerhet i byggebransjen

Nå kan alle søke digitalt om avkjørsel fra offe...
Veidekke mest attraktive arbeidsgiver blant ent...

Frykt ikke skjeggkreet
Igangsettingen av nye boliger faller

Norske arkitekter tar verden med storm
Sentral godkjenning til vurdering

Forskere skal lage månebetong
Meld deg på fagdager for boligprodusenter 7. - ...

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no