mandag, november 18, 2019
 



Massivtre stadig mer aktuelt materiale



–Tre er avgjort tilbake som byggemateriale også for bygninger over 4 etasjer. Grunnen er krystallklar, nemlig miljøaspektet. Likevel har nok også endringene i regelverket hatt mye å si for utviklingen på dette feltet.


Forsker Kathinka Leikanger Friquin hos SINTEF Byggforsk, avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner følger utviklingen nøye, og kan tidfeste når tre igjen ble aktuelt som byggemateriale for større bygninger. Det skjedde i forbindelse med TEK 97:

– Vi fikk en samtidig utvikling over hele Europa på 90-tallet, i positiv retning vil jeg si, der bruken av trekonstruksjoner igjen ble tillatt i bygninger med mer enn 2-3 etasjer. Denne åpningen for økt bruk av trematerialer passer veldig bra med det økende fokuset på miljøet i dag, ettersom trematerialer har mange gode egenskaper som påvirker miljøavtrykket for bygninger i positiv retning. Dette har nok bidratt sterkt til den økningen i bruk av massivtre vi har sett de seinere årene.

Brannsikkerhet

-Det betyr at man må vurdere hvert enkelt bygg i forhold til blant annet brannsikkerheten og finne løsninger for det enkelte bygget. Når det ikke finnes preaksepterte ytelser og forhåndsdokumenterte løsninger som tilfredsstiller disse ytelsene, resulterer det i at mange ulike løsninger benyttes, og utviklingen av løsningene er ikke systematisert. Med dagens produkter for høye trekonstruksjoner kan man faktisk oppnå minst like gode resultater i forhold til både bygningssikkerhet og brann, som i bygninger med ubrennbare konstruksjonsmaterialer. Alt man trenger å gjøre, er å tilpasse brannsikkerhetstiltakene til den aktuelle konstruksjonen.

– Betyr dette at bygging i massivtre er i ferd med å bli skikkelig trendy?

– Ja, jeg tror faktisk det. Utviklingen er for øvrig ganske så byggherre/arkitektdrevet, fordi man må virkelig bestemme seg for å bygge i tre. Det har blitt prestisje å bygge de mest miljøvennlige byggene, og å bygge høyt med trekonstruksjoner. Utfordringene ligger på det tekniske området, noe som også påvirker økonomien. Dette er jeg likevel ganske så sikker på at kommer til å endre seg, sier hun litt tankefullt.

– Er det billigere produksjonsmåter på gang?

– For det første er det klart at utviklingen går videre, og når man etterspør enklere og rimeligere produksjonsmåter, er jeg sikker på at de vil dukke opp. Dessuten har vi jo det enkle forholdet at når etterspørselen øker, vil prisene falle. Vi er bare i begynnelsen av en utviklingstrend som jeg tror vil forsterke seg i årene som kommer, understreker hun.

Standardisert
– Har man ikke lenger noen utfordringer på det tekniske feltet slik du ser det?

– Jo, absolutt. Forskning på hvordan trekonstruksjonene påvirker brannen i en bygning, og hvordan brannen påvirker konstruksjonene, utvikling av retningslinjer for prosjektering av bygningene, og utvikling av løsninger som skal hindre uakseptabel brannutvikling, er eksempel på områder der mer kunnskap trengs. Når dette er på plass vil man kunne velge mer effektive løsninger, prosjekteringen vil være mindre ressurskrevende og lønnsomheten i prosjektene kan øke. De nevnte problemstillingene vil være blant fokusområdene i forskningssenteret Fire Research and Innovation Centre FRIC, som RISE Fire Research AS leder sammen med SINTEF, NTNU og flere partnere fra det offentlige og næringslivet. Når man ser på miljøaspektet ved dette, kjenner jeg meg rimelig sikker på at vi vil komme til å få se mange spennende prosjekter i massivtre i tiden som kommer, sier hun.

– Har du noen oppfatning av hvordan entreprenører og industri ser på dette?

– Vi har jo gode tradisjoner for treindustri her i landet, og har etter hvert fått noen fabrikker som arbeider med massivtre. I tillegg finnes det utenlandske konkurrenter som jo også er aktuelle leverandører. Når det gjelder entreprenørene, er massivtre veldig hyggelig å arbeide med, og jeg har inntrykk av at nettopp arbeidsmiljøet blir bedre på en byggeplass der massivtre er hovedingrediensen.

– Hvorfor tror du at det skjer?

– Massivtre har jo den fordelen at store deler av tilpasningen av elementene kan industrialiseres. Det betyr at svært mye av bearbeidingen, slik som boring av gjennomføringshull og lignende kan gjøres i industrilokalene. Når det kan skje inne i et oppvarmet lokale, og delvis automatisert, får man også en gevinst på arbeidsmiljøet. Da unngår man nemlig mye frysing på hustrige byggeplasser vinterstid, smiler hun, og legger til: Jeg tenker på mulighetene for å tilpasse elementene gjennom boring av gjennomføringshull og lignende i industrilokalene. Dette forsterker dessuten ytterligere miljøaspektet, fordi man slipper en masse støv og støy på byggeplass. I tillegg kan som sagt mye av denne prosessen automatiseres. Boring i tre er dessuten naturlig nok svært mye enklere enn å gjøre det samme i stål og betong, slår hun fast.

(fremtidensbygg.no)




Massivtre.jpg

Lyktestolpen i et nytt lys
Med 5G-wifi, sensorer, kamera og plass til kommersielle tjenester, bygger belysningsgiganten Signify ny infrastruktur inn i den gamle, gode ... les mer
Vinnerkonseptet er å tenke annerledes
– Vi forsøker å bruke hodet, rett og slett. Hos oss er vi ikke opptatt av flotte diplomer til å ha på veggene. Det skal bygges etter TEK 17, og vi ... les mer


Rehabilitering: Der tid fort blir mye penger
Ting må være på stell – lenge før bygging. Det er det aller viktigste når eksisterende bygg skal gjøres om. Multiconsult tar deg gjennom noen kjente ... les mer
Slik blir Norges første sirkulære bydel
Cicignon Park i Fredrikstad blir en bydel med bygninger dekket av gress og matplanter til urbant landbruk. Der så mye som 90 prosent av alt vann, ... les mer


LINK vant Byggeskikkpris
LINK arkitektur dro hjem Stavanger Kommunes Byggeskikkpris for Industri Energi-kvartalet i Kongsgata.

... les mer
Vi ligger en halv generasjon bak svenskene
– Det er kanskje ikke så mange som er klar over det, men vi ligger en halv generasjon etter svenskene når det gjelder massivtre. Fram til Splitkon ... les mer

Sammensetning på norske byggeplasser er i endring
Fersk statistikk fra HMS-kortene viser at de alle fleste som jobber på norske byggeplasser kommer fra Norge eller våre nærmeste naboland. – Våre ... les mer
God butikk å tenke miljø
Det grønne skiftet vil gå raskere hvis leietakere setter krav til miljøvennlige bygg, men det hjelper at aksjonærer og investorer har begynt å bry seg ... les mer

Lang historie innen brannsikring i Norge og Norden
Brannsikring og brannteknisk rådgiving er et stort marked. Firesafe har i dag nærmere 660 ansatte i Norge, Sverige, Danmark og Finland som til daglig ... les mer
Etterslep av vedlikehold i kommunene
Det er et formidabelt etterslep av vedlikehold i norske kommuner. Tallene varierer, men de fleste er enige om at det er snakk om enorme beløp. Likevel ... les mer

Positive utsikter for byggenæringen
– Generelt vil jeg si at det ser ganske bra ut for byggenæringen de nærmeste par årene, med en forventet gjennomsnittlig vekst på 2-3%. Det betyr ... les mer
Digitale byggesøknader godkjennes av kommunene
Programvareleverandøren og byggesaksspesialisten Holte har konsesjon til å utvikle digitale løsninger for byggesøknader på plattformen Fellestjenester ... les mer




Det gjelder å være enda smartere
Satser på ny batteriteknologi

Bygg smart for gjenbruk
Byggebransjen vil møte sterkere krav

Trengs det en regelendring for rehabilitering?
Store miljøbesparelser med riktig tilpasset bel...

Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kom...
Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart

Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet
Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bl...

Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst
Tre har fått sin renessanse i byggebransjen

Boligprodusentene engasjerer studenter for å st...
Boligpolitikk med uheldige utslag

Det europeiske markedet bedres for arkitekter
Regjeringen digitaliserer bolighandelen

Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden
100 år med landskapsarkitektur

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no