lørdag, august 24, 2019
 



Massivtre stadig mer aktuelt materiale



–Tre er avgjort tilbake som byggemateriale også for bygninger over 4 etasjer. Grunnen er krystallklar, nemlig miljøaspektet. Likevel har nok også endringene i regelverket hatt mye å si for utviklingen på dette feltet.


Forsker Kathinka Leikanger Friquin hos SINTEF Byggforsk, avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner følger utviklingen nøye, og kan tidfeste når tre igjen ble aktuelt som byggemateriale for større bygninger. Det skjedde i forbindelse med TEK 97:

– Vi fikk en samtidig utvikling over hele Europa på 90-tallet, i positiv retning vil jeg si, der bruken av trekonstruksjoner igjen ble tillatt i bygninger med mer enn 2-3 etasjer. Denne åpningen for økt bruk av trematerialer passer veldig bra med det økende fokuset på miljøet i dag, ettersom trematerialer har mange gode egenskaper som påvirker miljøavtrykket for bygninger i positiv retning. Dette har nok bidratt sterkt til den økningen i bruk av massivtre vi har sett de seinere årene.

Brannsikkerhet

-Det betyr at man må vurdere hvert enkelt bygg i forhold til blant annet brannsikkerheten og finne løsninger for det enkelte bygget. Når det ikke finnes preaksepterte ytelser og forhåndsdokumenterte løsninger som tilfredsstiller disse ytelsene, resulterer det i at mange ulike løsninger benyttes, og utviklingen av løsningene er ikke systematisert. Med dagens produkter for høye trekonstruksjoner kan man faktisk oppnå minst like gode resultater i forhold til både bygningssikkerhet og brann, som i bygninger med ubrennbare konstruksjonsmaterialer. Alt man trenger å gjøre, er å tilpasse brannsikkerhetstiltakene til den aktuelle konstruksjonen.

– Betyr dette at bygging i massivtre er i ferd med å bli skikkelig trendy?

– Ja, jeg tror faktisk det. Utviklingen er for øvrig ganske så byggherre/arkitektdrevet, fordi man må virkelig bestemme seg for å bygge i tre. Det har blitt prestisje å bygge de mest miljøvennlige byggene, og å bygge høyt med trekonstruksjoner. Utfordringene ligger på det tekniske området, noe som også påvirker økonomien. Dette er jeg likevel ganske så sikker på at kommer til å endre seg, sier hun litt tankefullt.

– Er det billigere produksjonsmåter på gang?

– For det første er det klart at utviklingen går videre, og når man etterspør enklere og rimeligere produksjonsmåter, er jeg sikker på at de vil dukke opp. Dessuten har vi jo det enkle forholdet at når etterspørselen øker, vil prisene falle. Vi er bare i begynnelsen av en utviklingstrend som jeg tror vil forsterke seg i årene som kommer, understreker hun.

Standardisert
– Har man ikke lenger noen utfordringer på det tekniske feltet slik du ser det?

– Jo, absolutt. Forskning på hvordan trekonstruksjonene påvirker brannen i en bygning, og hvordan brannen påvirker konstruksjonene, utvikling av retningslinjer for prosjektering av bygningene, og utvikling av løsninger som skal hindre uakseptabel brannutvikling, er eksempel på områder der mer kunnskap trengs. Når dette er på plass vil man kunne velge mer effektive løsninger, prosjekteringen vil være mindre ressurskrevende og lønnsomheten i prosjektene kan øke. De nevnte problemstillingene vil være blant fokusområdene i forskningssenteret Fire Research and Innovation Centre FRIC, som RISE Fire Research AS leder sammen med SINTEF, NTNU og flere partnere fra det offentlige og næringslivet. Når man ser på miljøaspektet ved dette, kjenner jeg meg rimelig sikker på at vi vil komme til å få se mange spennende prosjekter i massivtre i tiden som kommer, sier hun.

– Har du noen oppfatning av hvordan entreprenører og industri ser på dette?

– Vi har jo gode tradisjoner for treindustri her i landet, og har etter hvert fått noen fabrikker som arbeider med massivtre. I tillegg finnes det utenlandske konkurrenter som jo også er aktuelle leverandører. Når det gjelder entreprenørene, er massivtre veldig hyggelig å arbeide med, og jeg har inntrykk av at nettopp arbeidsmiljøet blir bedre på en byggeplass der massivtre er hovedingrediensen.

– Hvorfor tror du at det skjer?

– Massivtre har jo den fordelen at store deler av tilpasningen av elementene kan industrialiseres. Det betyr at svært mye av bearbeidingen, slik som boring av gjennomføringshull og lignende kan gjøres i industrilokalene. Når det kan skje inne i et oppvarmet lokale, og delvis automatisert, får man også en gevinst på arbeidsmiljøet. Da unngår man nemlig mye frysing på hustrige byggeplasser vinterstid, smiler hun, og legger til: Jeg tenker på mulighetene for å tilpasse elementene gjennom boring av gjennomføringshull og lignende i industrilokalene. Dette forsterker dessuten ytterligere miljøaspektet, fordi man slipper en masse støv og støy på byggeplass. I tillegg kan som sagt mye av denne prosessen automatiseres. Boring i tre er dessuten naturlig nok svært mye enklere enn å gjøre det samme i stål og betong, slår hun fast.

(fremtidensbygg.no)




Massivtre.jpg

Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kompetanse
– Det er liten tvil om at dersom vi skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss for Klima 2050, er det viktig at alle dem som skal ha viktige ... les mer
Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart
PropTech Bergen er et rehabiliteringsprosjekt med ambisjoner. Stikkord er smart, bærekraftig, gjenbruk, trådløs eiendomsteknologi, «living lab» og nye ... les mer


Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet
Landskapsarkitekter har mange blå-grønne verktøy og lang erfaring som kommer til nytte i forbindelse med klimaendringene og som kan bidra til det ... les mer
Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bli bedre på digitalisering
Byggenæringens Landsforening (BNL) tror større mangfold vil bidra til å gjøre bransjen mer rustet for fremtiden. Men må også bli flinkere til å ta i ... les mer


Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst
I Norge gjenvinnes kun 61 prosent av materialer fra bygg og anlegg. Dette er for dårlig.
Bransjen er full av intensjoner om gjenbruk, men ... les mer
Tre har fått sin renessanse i byggebransjen
Hvor miljøvennlige er trebygninger? Og hvorfor bruke tre som materiale i store byggeprosjekter? NMBU-professor, Anders Qvale Nyrud, sier tre er en ... les mer

Boligprodusentene engasjerer studenter for å strukturere byggevareinformasjon
Boligprodusentene har samlet en gjeng studenter på Næringslivets hus denne sommeren. Oppgaven er å strukturere byggevareinformasjon slik at den kan ... les mer
Boligpolitikk med uheldige utslag
Praktisering av knutepunktstrategien fører til færre boliger både i byene og i distriktene. - Så langt har knutepunktstrategien bidratt til prisvekst ... les mer

Det europeiske markedet bedres for arkitekter
Etter at det europeiske arkitektmarkedet nærmest lå nede etter finanskrisen, har vi sett god vekst i det siste. Dette er svært positivt, og gir også ... les mer
Regjeringen digitaliserer bolighandelen
– Regjeringen har lansert en rekke tiltak for forenkling, økt digitalisering og styrket IKT-sikkerhet, også i bygge- og eiendomsbransjen der vi har ... les mer

Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden
FN beregner at 68 prosent av verdens befolkning kommer til å bo i byer innen 2050. Bærekraftig byutvikling blir derfor enda viktigere i årene som ... les mer
100 år med landskapsarkitektur
I år er det 100 år siden utdanningen i landskapsarkitektur ble etablert på Ås, den første av sitt slag i Europa. Jubileet feires gjennom hele året med ... les mer




Byggenæringen passerer 500 milliarder
Ny boliglov vedtatt: -Nå blir det vanskelig å s...

Boligsalget 12% ned i mai
Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før

Bjørlien skole er "Årets skolebygg 2019"
Årets boligprosjekter er kåret

Du får det du betaler for
Viktig steg mot campussamling på NTNU

Arrangerer Architect@work for første gang i Oslo
Her er de nominerte til årets boligprosjekt 2019

Statsbygg lanserer ny miljøstrategi
Gjør nye grep for å bekjempe arbeidsmiljøkrimin...

Første med "grønnere propan"
Mer autoritært på norske byggeplasser

Landsdekkende aksjon mot kriminalitet i bygg og...
Massivtre stadig mer aktuelt materiale

Heldagskurs: Seriøs innleie i byggenæringen
Vil heller bygge om enn bygge nytt

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no