lørdag, april 20, 2019
 



Ny lov: Arbeidsgivere på Island må bevise at de lønner kvinner og menn likt



På Island er ansvaret for å dokumentere at ansatte får lik lønn for samme type arbeid flyttet fra arbeidstaker til arbeidsgiver. Men det vil fortsatt være lønnsgap mellom kvinner og menn, mener forskere.
   
Ines Wagner og Anne Skevik Grødem er forskerne bak en fersk rapport fra Institutt for Samfunnsforskning (ISF) som ser nærmere på innføringen av den nye likelønnsstandarden på Island.


– Rapporten er skrevet på oppdrag for Barne- og likestillingsdepartementet. Målet var å undersøke hvordan den nye likestillingsstandarden på Island ble etablert og hvordan den fungerer i praksis, forteller Ines Wagner.

Må bevise at de følger loven
Wagner har intervjuet åtte personer som har vært eller er nøkkelpersoner i prosessen med å implementere likelønnstandarden.
– Fem av informantene var involvert i arbeidet med å designe likestillingsstandarden, mens de tre andre har hatt erfaringer fra arbeidet med implementeringen, sier Wagner.

I likhet med flere av de andre nordiske landene har Island en likestillingslov fra 1961 som forbyr arbeidsgiver å diskriminere kvinner og menn som utfører samme type arbeid. Det nye lovforslaget, som er en tilføyelse til likestillingsloven, gjør Island til det første landet i verden som pålegger arbeidsgiver å bevise at de følger loven.

– Den største forskjellen med den nye loven er at den flytter ansvaret for å bevise at kvinner og menn tjener like mye for samme type arbeid fra arbeidstaker til arbeidsgiver, forklarer Wagner.
– Hittil har det vært opp til de ansatte i islandske bedrifter å klage hvis de merker at de får mindre betaling enn andre for samme type arbeid. Slik er det også i Norge.

For tidlig å se konsekvenser
– Hvordan skal likelønnsstandarden gjennomføres i praksis?
– Alle bedriftene må gjennom en sertifiseringsprosess utført av offentlige godkjente sertifiseringsbyråer. Hvis de ikke gjennomfører sertifiseringen innen den pålagte fristen, blir de straffet med bøter som tilsvarer 3700 norske kroner per dag, sier Wagner.

De største bedriftene på Island har fått frist frem til desember 2018 for å bli sertifisert, mens mindre arbeidsplasser har fått litt bedre tid på seg; frem til utgangen av 2021.
Wagner mener rapporten er viktig, men at det er for tidlig å si så mye om hvordan loven kommer til å fungere i praksis.

– De fleste erfaringer med innføringen av likelønnstandarden kommer fra store bedrifter på Island, da de har kommet lengst i arbeidet, påpeker hun.

Viser vilje til endring
Cathrine Egeland, seniorforsker på Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Oslo Met, synes rapporten fra ISF er god og klargjørende, men mener det er for tidlig å sin noe om hvilke virkninger den nye likelønnsstandarden på Island vil få, og om den kan overføres på norske forhold.

– Jeg ser på sertifiseringsmekanismen først og fremst som et signal om at man tar likelønn mellom menn og kvinner på alvor, sier hun.

– Men jeg tviler på at den får så store konsekvenser for den økonomiske ulikheten mellom kvinner og menn. Å lønne kvinner og menn ulikt for likt arbeid er jo forbudt, og har vært det lenge, både i Norge og på Island.
Hun mener årsakene til lønnsgapet mellom kvinner og menn er mer overordnet, noe som også framgår av rapporten.

– Likelønnsstandarden vil kanskje kunne ha virkning på bedriftsnivå, men vil trolig i liten grad rokke ved de kulturelle og strukturelle forholdene som forårsaker det vedvarende økonomiske gapet mellom kvinner og menn.

Arbeidsgivers rolle
Ifølge Egeland handler det også om hvilket syn man har på arbeidsgiverens rolle.
– Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på arbeidsplassen er trolig ikke et entydig resultat av manglende vilje eller kunnskap hos i enkelte bedrifter og blant enkelte arbeidsgivere. Det handler om strukturelle betingelser og samfunnets verdsetting av kvinner og menn, ulike yrker og arbeidskraft, sier hun.
Hun mener prosessen på Island er et resultat av at man har tatt politikken ut av likestillingsproblematikken og gjort det til et spørsmål om juss.

– Man innfører en sertifiseringsprosess og satser på at det skal bidra til å løse et samfunnspolitisk problem, nemlig manglende likestilling og vedvarende økonomiske ulikhet mellom kjønnene.

Kan gjennomføres i Norge
Ines Wagner mener det er fullt mulig å innføre en slik lov i Norge, også, men at det vil ta lang tid å gjennomføre, og at det avhenger av politisk vilje.

– Det er mange likheter mellom norsk og islandsk arbeidsliv. Norge har allerede flere tiltak mot lønnsdiskriminering, men vi mangler sanksjonsmuligheter mot virksomheter som ikke følger opp, og det er opp til den ansatte å klage hvis man mistenker diskriminering. Den islandske standarden vil rette på disse svakhetene, mener hun.

– Samtidig innebærer standarden et betydelig ekstraarbeid for bedriftene, og det er legitimt å diskutere om vi synes det er verdt det. Partene i arbeidslivet, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner, vil dessuten neppe akseptere at standarden skal forvaltes av HR-avdelingene uten samarbeid med partene.

Fortsatt kjønnsdelt arbeidsmarked
Den største utfordringen for islandske bedrifter har vært å bestemme hvilke jobber som skal tillegges lik verdi og derfor lønnes likt. Selve verdivurderingen gjøres på den enkelte arbeidsplassen etter følgende kriterier: kompetanse ansvar, anstrengelse og arbeidsmiljø. På denne måten får hver stilling en poengsum, som kontrolleres av sertifiseringsbyråene.

– Bedriftene må først definere sin egen likelønnspolitikk. Deretter må de evaluere jobben til samtlige av sine ansatte og rettferdiggjøre måten de kom frem til resultatet på overfor sertifiseringsorganet, sier Wagner.
En hovedutfordring ved likelønnsstandarden er at den kun gjelder for like jobber internt i hver bedrift.
– Mye av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn skyldes at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt på Island i like stor grad som i Norge. Kvinner og menn har i stor grad ulike type jobber, i forskjellige bransjer og sektorer. Det skal derfor mere til for å lukke lønnsgapet mellom kvinner og menn enn den lovendringen som nå er innført på Island, sier Wagner.

Om Islands nye lov
Om loven: I 2018 introduserte Island en lovpålagt sertifiseringsprosess for bedrifter og institusjoner med over 25 ansatte, som dermed må bevise at de lønner menn og kvinner likt for samme jobb. Konsekvensen er at bevisbyrden flyttes fra ansatt til arbeidsgiver og tvinger bedrifter til å utvikle et mer gjennomsiktig system for måten de verdsetter ulike jobber på. 
Om Island: I Island er 200 200 av landets befolkning på 337 000 sysselsatte i 2018. 85 prosent av landets kvinner mellom 20 og 64 år var sysselsatte i 2017, noe som gjør Island til det landet i Europa med flest kvinner i arbeid. 
Kilde: ISF

(forskning.no)




likelønn.jpg

Mer autoritært på norske byggeplasser
Nesten halvparten av ledere og mellomledere i bygg- og anleggsbransjen mener arbeidslivet går i en mer autoritær retning. Makten samles på stadig ... les mer
Landsdekkende aksjon mot kriminalitet i bygg og anlegg
Omtrent 100 medarbeidere fra Skatteetaten har akkurat avsluttet en aksjon i bygg- og anleggsbransjen over hele landet. Målet med aksjonen har vært å ... les mer


Massivtre stadig mer aktuelt materiale
–Tre er avgjort tilbake som byggemateriale også for bygninger over 4 etasjer. Grunnen er krystallklar, nemlig miljøaspektet. Likevel har nok også ... les mer
Heldagskurs: Seriøs innleie i byggenæringen
Innleie fra bemanningsbyråer i byggenæringen er i vinden som aldri før. Ny lovendring fra 1. januar 2019, og en rekke medieoppslag i februar/mars har ... les mer


Vil heller bygge om enn bygge nytt
– Vi må spørre oss selv hva slags løsninger vi om 20 år skulle ønske vi gikk for i dag, sier selvutnevnt «archineer» Ferry Smits. Lamda-prisvinneren ... les mer
Byggeplassleder om innovativ containerlås: - Verktøy blir ikke lenger borte
Ifølge en ny undersøkelse fra Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) har ni av ti bedrifter i bransjen blitt frastjålet verktøy. Til tross for at ... les mer

Ny veileder for bedømmelse av bygningsglass
Glass og Fasadeforeningen (GF) skal inspirere til utstrakt bruk av glass i byggverk. Foreningens fagområder belyses i forhold til arkitektur, design, ... les mer
Slik kan Norge få mer innflytelse i EU
Kan Norge, som et av utenforlandene i EU, dra nytte av tettere samarbeid med unionen på felter som utenrikspolitikk, sikkerhet og forsvar? ... les mer

Fritidsboligkonferansen 2019
Lillehammer-regionen Vekst ønsker i samarbeid med Hytteprodusentene og Norsk Turistutvikling velkommen til Fritidsboligkonferansen 2019. Konferansen ... les mer
Prognose for boligmarkedet 2019
Eiendom Norges prognose for det norske boligmarkedet i 2019 er en oppgang på 3 prosent. ... les mer

God start på boligsalget i 2019
- Boligsalget i januar ligger 32 % over samme måned i fjor, og dette er en god start på året, sier Per Jæger, administrerende direktør i ... les mer
Verdens første fossilfrie tunnelprosjekt vant Veidekkes miljøpris
Veidekkes skandinaviske miljøpris for 2018 er tildelt prosjektet TGB Smestad–Sogn. Dette er verdens første fossilfrie tunnelprosjekt og det første ... les mer




Det ble igangsatt 29 496 boliger i 2018
Send inn kandidater til Årets boligprosjekt

Dette kan bedrifter gjøre for å bli grønnere
Husbanken: Ny låneforskrift

Prognose: Sterkt 2019 for yrkesbygg, ikke boliger
Gamle lovdokumenter skaper full forvirring i bo...

OsloMet får millioner til å forske på boligmark...
Stadig flere nordmenn bor i tettsted

Google manipulerer brukerne til kontinuerlig ov...
Økt bevissthet om elsikkerhet i byggebransjen

Nå kan alle søke digitalt om avkjørsel fra offe...
Veidekke mest attraktive arbeidsgiver blant ent...

Frykt ikke skjeggkreet
Igangsettingen av nye boliger faller

Norske arkitekter tar verden med storm
Sentral godkjenning til vurdering

Forskere skal lage månebetong
Meld deg på fagdager for boligprodusenter 7. - ...

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no