søndag, desember 16, 2018
 



Ny lov: Arbeidsgivere på Island må bevise at de lønner kvinner og menn likt



På Island er ansvaret for å dokumentere at ansatte får lik lønn for samme type arbeid flyttet fra arbeidstaker til arbeidsgiver. Men det vil fortsatt være lønnsgap mellom kvinner og menn, mener forskere.
   
Ines Wagner og Anne Skevik Grødem er forskerne bak en fersk rapport fra Institutt for Samfunnsforskning (ISF) som ser nærmere på innføringen av den nye likelønnsstandarden på Island.


– Rapporten er skrevet på oppdrag for Barne- og likestillingsdepartementet. Målet var å undersøke hvordan den nye likestillingsstandarden på Island ble etablert og hvordan den fungerer i praksis, forteller Ines Wagner.

Må bevise at de følger loven
Wagner har intervjuet åtte personer som har vært eller er nøkkelpersoner i prosessen med å implementere likelønnstandarden.
– Fem av informantene var involvert i arbeidet med å designe likestillingsstandarden, mens de tre andre har hatt erfaringer fra arbeidet med implementeringen, sier Wagner.

I likhet med flere av de andre nordiske landene har Island en likestillingslov fra 1961 som forbyr arbeidsgiver å diskriminere kvinner og menn som utfører samme type arbeid. Det nye lovforslaget, som er en tilføyelse til likestillingsloven, gjør Island til det første landet i verden som pålegger arbeidsgiver å bevise at de følger loven.

– Den største forskjellen med den nye loven er at den flytter ansvaret for å bevise at kvinner og menn tjener like mye for samme type arbeid fra arbeidstaker til arbeidsgiver, forklarer Wagner.
– Hittil har det vært opp til de ansatte i islandske bedrifter å klage hvis de merker at de får mindre betaling enn andre for samme type arbeid. Slik er det også i Norge.

For tidlig å se konsekvenser
– Hvordan skal likelønnsstandarden gjennomføres i praksis?
– Alle bedriftene må gjennom en sertifiseringsprosess utført av offentlige godkjente sertifiseringsbyråer. Hvis de ikke gjennomfører sertifiseringen innen den pålagte fristen, blir de straffet med bøter som tilsvarer 3700 norske kroner per dag, sier Wagner.

De største bedriftene på Island har fått frist frem til desember 2018 for å bli sertifisert, mens mindre arbeidsplasser har fått litt bedre tid på seg; frem til utgangen av 2021.
Wagner mener rapporten er viktig, men at det er for tidlig å si så mye om hvordan loven kommer til å fungere i praksis.

– De fleste erfaringer med innføringen av likelønnstandarden kommer fra store bedrifter på Island, da de har kommet lengst i arbeidet, påpeker hun.

Viser vilje til endring
Cathrine Egeland, seniorforsker på Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Oslo Met, synes rapporten fra ISF er god og klargjørende, men mener det er for tidlig å sin noe om hvilke virkninger den nye likelønnsstandarden på Island vil få, og om den kan overføres på norske forhold.

– Jeg ser på sertifiseringsmekanismen først og fremst som et signal om at man tar likelønn mellom menn og kvinner på alvor, sier hun.

– Men jeg tviler på at den får så store konsekvenser for den økonomiske ulikheten mellom kvinner og menn. Å lønne kvinner og menn ulikt for likt arbeid er jo forbudt, og har vært det lenge, både i Norge og på Island.
Hun mener årsakene til lønnsgapet mellom kvinner og menn er mer overordnet, noe som også framgår av rapporten.

– Likelønnsstandarden vil kanskje kunne ha virkning på bedriftsnivå, men vil trolig i liten grad rokke ved de kulturelle og strukturelle forholdene som forårsaker det vedvarende økonomiske gapet mellom kvinner og menn.

Arbeidsgivers rolle
Ifølge Egeland handler det også om hvilket syn man har på arbeidsgiverens rolle.
– Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på arbeidsplassen er trolig ikke et entydig resultat av manglende vilje eller kunnskap hos i enkelte bedrifter og blant enkelte arbeidsgivere. Det handler om strukturelle betingelser og samfunnets verdsetting av kvinner og menn, ulike yrker og arbeidskraft, sier hun.
Hun mener prosessen på Island er et resultat av at man har tatt politikken ut av likestillingsproblematikken og gjort det til et spørsmål om juss.

– Man innfører en sertifiseringsprosess og satser på at det skal bidra til å løse et samfunnspolitisk problem, nemlig manglende likestilling og vedvarende økonomiske ulikhet mellom kjønnene.

Kan gjennomføres i Norge
Ines Wagner mener det er fullt mulig å innføre en slik lov i Norge, også, men at det vil ta lang tid å gjennomføre, og at det avhenger av politisk vilje.

– Det er mange likheter mellom norsk og islandsk arbeidsliv. Norge har allerede flere tiltak mot lønnsdiskriminering, men vi mangler sanksjonsmuligheter mot virksomheter som ikke følger opp, og det er opp til den ansatte å klage hvis man mistenker diskriminering. Den islandske standarden vil rette på disse svakhetene, mener hun.

– Samtidig innebærer standarden et betydelig ekstraarbeid for bedriftene, og det er legitimt å diskutere om vi synes det er verdt det. Partene i arbeidslivet, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner, vil dessuten neppe akseptere at standarden skal forvaltes av HR-avdelingene uten samarbeid med partene.

Fortsatt kjønnsdelt arbeidsmarked
Den største utfordringen for islandske bedrifter har vært å bestemme hvilke jobber som skal tillegges lik verdi og derfor lønnes likt. Selve verdivurderingen gjøres på den enkelte arbeidsplassen etter følgende kriterier: kompetanse ansvar, anstrengelse og arbeidsmiljø. På denne måten får hver stilling en poengsum, som kontrolleres av sertifiseringsbyråene.

– Bedriftene må først definere sin egen likelønnspolitikk. Deretter må de evaluere jobben til samtlige av sine ansatte og rettferdiggjøre måten de kom frem til resultatet på overfor sertifiseringsorganet, sier Wagner.
En hovedutfordring ved likelønnsstandarden er at den kun gjelder for like jobber internt i hver bedrift.
– Mye av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn skyldes at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt på Island i like stor grad som i Norge. Kvinner og menn har i stor grad ulike type jobber, i forskjellige bransjer og sektorer. Det skal derfor mere til for å lukke lønnsgapet mellom kvinner og menn enn den lovendringen som nå er innført på Island, sier Wagner.

Om Islands nye lov
Om loven: I 2018 introduserte Island en lovpålagt sertifiseringsprosess for bedrifter og institusjoner med over 25 ansatte, som dermed må bevise at de lønner menn og kvinner likt for samme jobb. Konsekvensen er at bevisbyrden flyttes fra ansatt til arbeidsgiver og tvinger bedrifter til å utvikle et mer gjennomsiktig system for måten de verdsetter ulike jobber på. 
Om Island: I Island er 200 200 av landets befolkning på 337 000 sysselsatte i 2018. 85 prosent av landets kvinner mellom 20 og 64 år var sysselsatte i 2017, noe som gjør Island til det landet i Europa med flest kvinner i arbeid. 
Kilde: ISF

(forskning.no)




likelønn.jpg

Stadig flere nordmenn bor i tettsted
Stor-Oslo har passert én million innbyggere, og 82 prosent av landets innbyggere bor nå i tettsteder. ... les mer
Google manipulerer brukerne til kontinuerlig overvåkning
Android-brukere blir manipulert til kontinuerlig sporing gjennom utspekulert design, misvisende informasjon og gjentakende masing, viser en ny ... les mer


Økt bevissthet om elsikkerhet i byggebransjen
Bygg og anlegg ligger som bransje høyt på statistikken for arbeidsulykker. En del av disse ulykkene er knyttet til elektrisitet, og kunne ofte vært ... les mer
Nå kan alle søke digitalt om avkjørsel fra offentlig vei
Enten det gjelder søknad om avkjørsel fra riksvei, fylkesvei eller kommunal vei: nå blir søknadsprosessen mye enklere! [15.11.2018] ... les mer


Veidekke mest attraktive arbeidsgiver blant entreprenørene
Veidekke er den mest attraktive arbeidsgiveren blant entreprenørene for unge ingeniører med 7-8 års erfaring i arbeidslivet, ifølge Universums ... les mer
Frykt ikke skjeggkreet
En ubuden gjest skaper krav om erstatning i hundretusenkronersklassen for norske boligeiere. Men frykt ikke, skjeggkreet er harmløst.
Les kronikk ... les mer

Igangsettingen av nye boliger faller
- Igangsettingen av nye boliger i 3. kvartal var 7 % lavere enn samme kvartal i fjor, sier Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes ... les mer
Norske arkitekter tar verden med storm
Syv norske arkitektbedrifter er nominert til i alt 15 priser på World Architecture Festival 2018. ... les mer

Sentral godkjenning til vurdering
Byggkvalitetutvalget skal vurdere om den såkalte Sentral godkjenning for ansvarsrett bør videreføres, forbedres eller om det er andre alternativer som ... les mer
Forskere skal lage månebetong
Forskere fra Høgskolen i Østfold (HiØ) ved Avdeling for ingeniørfag skal utvikle betong som kan brukes til en planlagt utbygging på månen.
les mer

Meld deg på fagdager for boligprodusenter 7. - 8. november
Boligprodusentene arrangerer fagdager for medlemsbedrifter 7. - 8. november på Qulity Airport Hotel på Gardermoen. Se det foreløpige programmet og ... les mer
Slik mener byggebransjen de kan spare 30 milliarder årlig
Ved å digitalisere kommunikasjonsprosessen mellom administrasjon og byggeplass har eneboligutbyggeren Norgeshus Jos-bygg kuttet byggekostnadene med ... les mer




Hva venter oss om 30 år?
Veidekke ASA: Forlik mellom Statens vegvesen og...

Ny sjef i Skanska Commercial Development
Ny telefonsvindel på ferde: - Ikke ring tilbake...

Ny lov: Arbeidsgivere på Island må bevise at de...
Veidekke ASA: Hoffmann AS bygger stort næringsb...

NHO-rapport: Flere bedrifter mangler folk
Fortsatt behov for 32 000 nye boliger hvert år ...

Veidekke ASA: Veidekke skrev kontrakt med BANE NOR
Veidekke ASA: Veidekke solgte boliger for en mi...

Norsk datasenter Europas grønneste med kraftløs...
Veidekke ASA: Skriver ned prosjektporteføljen i...

Nedgang i hyttesalget
Bygg21 søker kandidater til Gullhammeren 2018

Dette betyr de nye personvernreglene for deg
Skuffende nyboligsalg i april

Inviterte boligprodusentene til samarbeid
Vinnere - Årets Boligprosjekter 2018

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no