mandag, juli 22, 2019
 



Ny lov: Arbeidsgivere på Island må bevise at de lønner kvinner og menn likt



På Island er ansvaret for å dokumentere at ansatte får lik lønn for samme type arbeid flyttet fra arbeidstaker til arbeidsgiver. Men det vil fortsatt være lønnsgap mellom kvinner og menn, mener forskere.
   
Ines Wagner og Anne Skevik Grødem er forskerne bak en fersk rapport fra Institutt for Samfunnsforskning (ISF) som ser nærmere på innføringen av den nye likelønnsstandarden på Island.


– Rapporten er skrevet på oppdrag for Barne- og likestillingsdepartementet. Målet var å undersøke hvordan den nye likestillingsstandarden på Island ble etablert og hvordan den fungerer i praksis, forteller Ines Wagner.

Må bevise at de følger loven
Wagner har intervjuet åtte personer som har vært eller er nøkkelpersoner i prosessen med å implementere likelønnstandarden.
– Fem av informantene var involvert i arbeidet med å designe likestillingsstandarden, mens de tre andre har hatt erfaringer fra arbeidet med implementeringen, sier Wagner.

I likhet med flere av de andre nordiske landene har Island en likestillingslov fra 1961 som forbyr arbeidsgiver å diskriminere kvinner og menn som utfører samme type arbeid. Det nye lovforslaget, som er en tilføyelse til likestillingsloven, gjør Island til det første landet i verden som pålegger arbeidsgiver å bevise at de følger loven.

– Den største forskjellen med den nye loven er at den flytter ansvaret for å bevise at kvinner og menn tjener like mye for samme type arbeid fra arbeidstaker til arbeidsgiver, forklarer Wagner.
– Hittil har det vært opp til de ansatte i islandske bedrifter å klage hvis de merker at de får mindre betaling enn andre for samme type arbeid. Slik er det også i Norge.

For tidlig å se konsekvenser
– Hvordan skal likelønnsstandarden gjennomføres i praksis?
– Alle bedriftene må gjennom en sertifiseringsprosess utført av offentlige godkjente sertifiseringsbyråer. Hvis de ikke gjennomfører sertifiseringen innen den pålagte fristen, blir de straffet med bøter som tilsvarer 3700 norske kroner per dag, sier Wagner.

De største bedriftene på Island har fått frist frem til desember 2018 for å bli sertifisert, mens mindre arbeidsplasser har fått litt bedre tid på seg; frem til utgangen av 2021.
Wagner mener rapporten er viktig, men at det er for tidlig å si så mye om hvordan loven kommer til å fungere i praksis.

– De fleste erfaringer med innføringen av likelønnstandarden kommer fra store bedrifter på Island, da de har kommet lengst i arbeidet, påpeker hun.

Viser vilje til endring
Cathrine Egeland, seniorforsker på Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Oslo Met, synes rapporten fra ISF er god og klargjørende, men mener det er for tidlig å sin noe om hvilke virkninger den nye likelønnsstandarden på Island vil få, og om den kan overføres på norske forhold.

– Jeg ser på sertifiseringsmekanismen først og fremst som et signal om at man tar likelønn mellom menn og kvinner på alvor, sier hun.

– Men jeg tviler på at den får så store konsekvenser for den økonomiske ulikheten mellom kvinner og menn. Å lønne kvinner og menn ulikt for likt arbeid er jo forbudt, og har vært det lenge, både i Norge og på Island.
Hun mener årsakene til lønnsgapet mellom kvinner og menn er mer overordnet, noe som også framgår av rapporten.

– Likelønnsstandarden vil kanskje kunne ha virkning på bedriftsnivå, men vil trolig i liten grad rokke ved de kulturelle og strukturelle forholdene som forårsaker det vedvarende økonomiske gapet mellom kvinner og menn.

Arbeidsgivers rolle
Ifølge Egeland handler det også om hvilket syn man har på arbeidsgiverens rolle.
– Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på arbeidsplassen er trolig ikke et entydig resultat av manglende vilje eller kunnskap hos i enkelte bedrifter og blant enkelte arbeidsgivere. Det handler om strukturelle betingelser og samfunnets verdsetting av kvinner og menn, ulike yrker og arbeidskraft, sier hun.
Hun mener prosessen på Island er et resultat av at man har tatt politikken ut av likestillingsproblematikken og gjort det til et spørsmål om juss.

– Man innfører en sertifiseringsprosess og satser på at det skal bidra til å løse et samfunnspolitisk problem, nemlig manglende likestilling og vedvarende økonomiske ulikhet mellom kjønnene.

Kan gjennomføres i Norge
Ines Wagner mener det er fullt mulig å innføre en slik lov i Norge, også, men at det vil ta lang tid å gjennomføre, og at det avhenger av politisk vilje.

– Det er mange likheter mellom norsk og islandsk arbeidsliv. Norge har allerede flere tiltak mot lønnsdiskriminering, men vi mangler sanksjonsmuligheter mot virksomheter som ikke følger opp, og det er opp til den ansatte å klage hvis man mistenker diskriminering. Den islandske standarden vil rette på disse svakhetene, mener hun.

– Samtidig innebærer standarden et betydelig ekstraarbeid for bedriftene, og det er legitimt å diskutere om vi synes det er verdt det. Partene i arbeidslivet, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner, vil dessuten neppe akseptere at standarden skal forvaltes av HR-avdelingene uten samarbeid med partene.

Fortsatt kjønnsdelt arbeidsmarked
Den største utfordringen for islandske bedrifter har vært å bestemme hvilke jobber som skal tillegges lik verdi og derfor lønnes likt. Selve verdivurderingen gjøres på den enkelte arbeidsplassen etter følgende kriterier: kompetanse ansvar, anstrengelse og arbeidsmiljø. På denne måten får hver stilling en poengsum, som kontrolleres av sertifiseringsbyråene.

– Bedriftene må først definere sin egen likelønnspolitikk. Deretter må de evaluere jobben til samtlige av sine ansatte og rettferdiggjøre måten de kom frem til resultatet på overfor sertifiseringsorganet, sier Wagner.
En hovedutfordring ved likelønnsstandarden er at den kun gjelder for like jobber internt i hver bedrift.
– Mye av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn skyldes at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt på Island i like stor grad som i Norge. Kvinner og menn har i stor grad ulike type jobber, i forskjellige bransjer og sektorer. Det skal derfor mere til for å lukke lønnsgapet mellom kvinner og menn enn den lovendringen som nå er innført på Island, sier Wagner.

Om Islands nye lov
Om loven: I 2018 introduserte Island en lovpålagt sertifiseringsprosess for bedrifter og institusjoner med over 25 ansatte, som dermed må bevise at de lønner menn og kvinner likt for samme jobb. Konsekvensen er at bevisbyrden flyttes fra ansatt til arbeidsgiver og tvinger bedrifter til å utvikle et mer gjennomsiktig system for måten de verdsetter ulike jobber på. 
Om Island: I Island er 200 200 av landets befolkning på 337 000 sysselsatte i 2018. 85 prosent av landets kvinner mellom 20 og 64 år var sysselsatte i 2017, noe som gjør Island til det landet i Europa med flest kvinner i arbeid. 
Kilde: ISF

(forskning.no)




likelønn.jpg

Det europeiske markedet bedres for arkitekter
Etter at det europeiske arkitektmarkedet nærmest lå nede etter finanskrisen, har vi sett god vekst i det siste. Dette er svært positivt, og gir også ... les mer
Regjeringen digitaliserer bolighandelen
– Regjeringen har lansert en rekke tiltak for forenkling, økt digitalisering og styrket IKT-sikkerhet, også i bygge- og eiendomsbransjen der vi har ... les mer


Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden
FN beregner at 68 prosent av verdens befolkning kommer til å bo i byer innen 2050. Bærekraftig byutvikling blir derfor enda viktigere i årene som ... les mer
100 år med landskapsarkitektur
I år er det 100 år siden utdanningen i landskapsarkitektur ble etablert på Ås, den første av sitt slag i Europa. Jubileet feires gjennom hele året med ... les mer


Byggenæringen passerer 500 milliarder
Prognoser for byggenæringen viser fortsatt vekst i årene fremover, selv om 2018 ble et hvileskjær. – Etter mange år med sterk vekst roet markedet seg ... les mer
Ny boliglov vedtatt: -Nå blir det vanskelig å selge brukt bolig
Den nye boligloven er vedtatt i Stortinget. Målet er å skape en tryggere bolighandel. Hvordan loven vil slå ut i praksis er ikke sikkert, men én ting ... les mer

Boligsalget 12% ned i mai
Boligsalget i mai havnet 12 % under samme måned i fjor, sier Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentene. Hittil i år ligger dermed salget ... les mer
Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før
– Vår rolle er å gi råd og tydelige anbefalinger til våre kunder når det gjelder miljø, sier administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen i ... les mer

Bjørlien skole er "Årets skolebygg 2019"
Bjørlien skole i Vestby vant prisen for «Årets skolebygg 2019» under Nohrcons konferanse «Bygging av fremtidens skole 2019» nylig. ... les mer
Årets boligprosjekter er kåret
Priser for Årets hytteprosjekt, Årets småhusprosjekt og Årets leilighetsprosjekt ble delt ut under festmiddagen på Boligkonferansen. Det var ... les mer

Du får det du betaler for
– Når det gjelder verktøy, er det i grunnen så enkelt at du får det du betaler for. Kjøper du kvalitetsverktøy, betyr det samtidig at du kjøper deg ... les mer
Viktig steg mot campussamling på NTNU
Statsbygg og NTNUs arbeid med å utvikle et samlet campus for NTNU går nå inn i en ny fase, etter at bystyret i Trondheim har fastsatt planprogrammet ... les mer




Arrangerer Architect@work for første gang i Oslo
Her er de nominerte til årets boligprosjekt 2019

Statsbygg lanserer ny miljøstrategi
Gjør nye grep for å bekjempe arbeidsmiljøkrimin...

Første med "grønnere propan"
Mer autoritært på norske byggeplasser

Landsdekkende aksjon mot kriminalitet i bygg og...
Massivtre stadig mer aktuelt materiale

Heldagskurs: Seriøs innleie i byggenæringen
Vil heller bygge om enn bygge nytt

Byggeplassleder om innovativ containerlås: - Ve...
Ny veileder for bedømmelse av bygningsglass

Slik kan Norge få mer innflytelse i EU
Fritidsboligkonferansen 2019

Prognose for boligmarkedet 2019
God start på boligsalget i 2019

Verdens første fossilfrie tunnelprosjekt vant V...
Det ble igangsatt 29 496 boliger i 2018

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no