lørdag, august 24, 2019
 



Fornøyd med å bo i passivhus



De som bor i passivhusene som er undersøkt i forskningsprosjektet EBLE har høye forventninger til både inneklima og komfort. Beboerne er stort sett fornøyd med opplevd innetemperatur, både sommer og vinter. Illustrasjonsbilde: Lars Kristian Aalgard

 

Frykten for dårlig inneklima og fuktproblemer i passivhus er ubegrunnet, viser forskningsprosjektet EBLE. 74 nye boliger flere steder i landet har blitt undersøkt. SINTEF Byggforsk har gjennomført EBLE på oppdrag fra Lavenergiprogrammet.


Siden de første passivhusene ble bygget i Norge for om lag ti år siden, har det ikke manglet på skepsis til denne måten å bygge på. Passivhus er ekstra godt isolert, og de lekker lite luft og varme til omgivelsene. ¬Innvendingene fra boligkjøpere, boligbyggere og ulike eksperter handler om at dette vil gi flere fuktskader, dårlig innemiljø og dårlig helse.
Dette var bakteppet da Lavenergiprogrammet i 2011 tok initiativ til forskningsprosjektet EBLE, som sammenligner en rekke passivhus med «vanlige» nye boliger.
 
Her er seks viktige resultater fra forskningsprosjektet:


#1: Fornøyde med innetemperaturen
Intervjuene viser at beboerne har høye forventninger til både inneklima og komfort, og disse forventningene innfris til stor grad. Beboerne er i hovedsak fornøyde med opplevd innetemperatur, både sommer og vinter.

#2: Ønsker 22-24 °C i oppholdsrom, 15-19 °C på soverom
Alle unntatt én av beboerne som ble intervjuet ønsket temperatur på 22 til 24 °C i oppholdsrom. Det er høyere enn det som brukes til å beregne oppvarmingsbehov for nye boliger (21 °C på dagtid og 19 °C på natta). De fleste ønsker lavere temperatur om natta; 15 til 19 °C. Om lag halvparten av beboerne opplyser om at de sover med åpent soveromsvindu, delvis for å få det kaldere og delvis av gammel vane. Andre opplever at det ikke trengs, fordi luftkvaliteten holder seg jevnt bra gjennom natta. Dette støttes av forskernes målinger av CO2-innholdet i inneluften.

# 3: Passivhus er ikke plagsomt varme
Siden passivhus er godt isolert for å holde på varmen, har mange fryktet at de vil bli for varme om sommeren. Beboerne opplever ikke overoppheting som noe stort problem hvis det skjer i korte perioder om sommeren. Over lengre perioder kan det oppleves som plagsomt, spesielt hvis soverommet blir for varmt. Utvendig solavskjerming reduserer faren for at passivhusene blir for varme om sommeren. Det viser både målinger og intervjuer gjort i dette prosjektet.

# 4: Luftkvaliteten jevnt over bra, men det er delvis tørr luft om vinteren
De fleste beboerne var positivt overrasket over mengden friskluft og luftkvalitet, både i passivhusene og i de vanlige boligene. Begge har balansert ventilasjon. Noen opplever at lufta blir for tørr i perioder om vinteren, og dette bekreftes stort sett av målinger.
Samtidig viser målingene av relativ fuktighet lave verdier for noen boliger uten at beboerne reagerer på det. Problemer med tørr luft om vinteren gjelder ikke bare i passivhus. Beboere med erfaring fra boliger med balansert ventilasjon, hadde også opplevd det samme der.

# 5: Passivhus kan bygges trygt, uten fuktproblemer
En del av skepsisen til passivhus har handlet om at fukt kan bli lukket inne i de godt isolerte konstruksjonene og gi fuktproblemer og muggvekst. Utbyggerne har hatt strenge krav til kvalitetssikring for å håndtere passivhuskravene, og de mener det har økt kvaliteten på byggene.
Trefuktighet ble målt i konstruksjonen i sju boliger, og ingen av dem hadde fuktproblemer. Dette viser at standard måter å bygge på kan brukes for passivhus, uten at det gir problemer med fuktighet i konstruksjonene.

# 6: Energibruken er ca. 30 % lavere i passivhusene

Energibruken i passivhus har vært omdiskutert; flere undersøkelser fra andre land viser at de bruker mer enn beregnet. Målinger i EBLE-prosjektet viser at:

• Energibruk til oppvarming er høyere enn beregnet for passivhus – men også for de andre boligene.
I gjennomsnitt er beregnet behov 23 % lavere for passivhus og 4 % lavere enn beregnet for TEK10-boligene. Noe av forskjellen handler om hvordan beboerne bruker boligen sin – for eksempel foretrekker de fleste høyere innetemperatur enn det som brukes i beregningene. (Se # 2).

• Ikke overraskende påvirker beboernes atferd og vaner hvor mye energi de bruker i boligen sin.
En passivhus-beboer som har det ekstra varmt inne, har mange duppeditter, aldri slår av lyset, vil bruke mer energi enn en beboer som er bevisst på energibruken. Men en slik beboer vil bruke mindre energi i et passivhus enn i en vanlig bolig: I gjennomsnitt bruker de som bor i passivhus-boligene i dette prosjektet ca. 30 % mindre energi enn de som bor i TEK10-boligene.
 
Ønsker du å vite mer om forskningsprosjektet?

På nettsiden for forskningsprosjektet EBLE finner du mer informasjon om hvilke målinger som er gjort, du finner rapporter fra forskningsprosjektet og foredrag forskerne i SINTEF Byggforsk holdt underveis i prosjektet.

Slik gikk forskerne fram

SINTEF Byggforsk har gjennomført EBLE på oppdrag fra Lavenergiprogrammet. Forskerne har sammenlignet

• 64 passivhus-boliger (fra sju ulike prosjekter flere steder i landet) med

• 10 nye boliger (fra to prosjekter) bygget etter den byggtekniske forskriften som gjaldt fram til 2016 (TEK10-boliger).

Forskerne har målt energibruk, innetemperatur og luftfuktighet. I noen boliger målte vi også CO2-konsentrasjon på soverommet, og i sju boliger fuktighet i trekonstruksjonen.
Foruten målinger har forskerne intervjuet 38 beboere om hvordan de opplever sin bolig. I tillegg intervjuet forskerne en rekke nøkkelpersoner i byggeprosessen om deres erfaringer med å bygge passivhus.




Passivhus.jpg

Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kompetanse
– Det er liten tvil om at dersom vi skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss for Klima 2050, er det viktig at alle dem som skal ha viktige ... les mer
Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart
PropTech Bergen er et rehabiliteringsprosjekt med ambisjoner. Stikkord er smart, bærekraftig, gjenbruk, trådløs eiendomsteknologi, «living lab» og nye ... les mer


Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet
Landskapsarkitekter har mange blå-grønne verktøy og lang erfaring som kommer til nytte i forbindelse med klimaendringene og som kan bidra til det ... les mer
Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bli bedre på digitalisering
Byggenæringens Landsforening (BNL) tror større mangfold vil bidra til å gjøre bransjen mer rustet for fremtiden. Men må også bli flinkere til å ta i ... les mer


Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst
I Norge gjenvinnes kun 61 prosent av materialer fra bygg og anlegg. Dette er for dårlig.
Bransjen er full av intensjoner om gjenbruk, men ... les mer
Tre har fått sin renessanse i byggebransjen
Hvor miljøvennlige er trebygninger? Og hvorfor bruke tre som materiale i store byggeprosjekter? NMBU-professor, Anders Qvale Nyrud, sier tre er en ... les mer

Boligprodusentene engasjerer studenter for å strukturere byggevareinformasjon
Boligprodusentene har samlet en gjeng studenter på Næringslivets hus denne sommeren. Oppgaven er å strukturere byggevareinformasjon slik at den kan ... les mer
Boligpolitikk med uheldige utslag
Praktisering av knutepunktstrategien fører til færre boliger både i byene og i distriktene. - Så langt har knutepunktstrategien bidratt til prisvekst ... les mer

Det europeiske markedet bedres for arkitekter
Etter at det europeiske arkitektmarkedet nærmest lå nede etter finanskrisen, har vi sett god vekst i det siste. Dette er svært positivt, og gir også ... les mer
Regjeringen digitaliserer bolighandelen
– Regjeringen har lansert en rekke tiltak for forenkling, økt digitalisering og styrket IKT-sikkerhet, også i bygge- og eiendomsbransjen der vi har ... les mer

Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden
FN beregner at 68 prosent av verdens befolkning kommer til å bo i byer innen 2050. Bærekraftig byutvikling blir derfor enda viktigere i årene som ... les mer
100 år med landskapsarkitektur
I år er det 100 år siden utdanningen i landskapsarkitektur ble etablert på Ås, den første av sitt slag i Europa. Jubileet feires gjennom hele året med ... les mer




Byggenæringen passerer 500 milliarder
Ny boliglov vedtatt: -Nå blir det vanskelig å s...

Boligsalget 12% ned i mai
Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før

Bjørlien skole er "Årets skolebygg 2019"
Årets boligprosjekter er kåret

Du får det du betaler for
Viktig steg mot campussamling på NTNU

Arrangerer Architect@work for første gang i Oslo
Her er de nominerte til årets boligprosjekt 2019

Statsbygg lanserer ny miljøstrategi
Gjør nye grep for å bekjempe arbeidsmiljøkrimin...

Første med "grønnere propan"
Mer autoritært på norske byggeplasser

Landsdekkende aksjon mot kriminalitet i bygg og...
Massivtre stadig mer aktuelt materiale

Heldagskurs: Seriøs innleie i byggenæringen
Vil heller bygge om enn bygge nytt

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no