– For å tilrettelegge for fremtidig gjenbruk er det viktig å unngå å bruke materialer med farlige stoffer, understreker Julie Lyslo Skullestad, sivilingeniør LCA og miljørådgiver for energi og miljø hos Asplan Viak AS.
På 50-60-70-tallet eksperimenterte man en del med materialer og tilsetninger. Asbest var vanlig og ble flittig brukt der det krevdes varige og spesielt varmebestandige materialer. Asbestmaterialer kan ikke gjenbrukes, og må fjernes av godkjente saneringsfirmaer.
Overflatematerialer som vinylbelegg inneholder ofte mykgjørende ftalater eller klorparafiner, og er ikke aktuelle til gjenbruk.
PCB har også vært brukt en del, blant annet i isolerglassruter, betong, mørtel, fugemasse og maling. Viser det seg å være PCB i maling på betong, kan man fjerne malingen og gjenbruke betongen hvis selve betongen er ren.
– PCB er kanskje noe av det farligste man kan finne i betong, advarer Skullestad.
Seksverdig krom
Lavforurenset betong kan imidlertid brukes på ny. Hittil har den vært mest aktuell som fyllmasse på tomter og til veibygging. Her må grenseverdiene overholdes så det ikke lekker ut giftstoffer.
Andre utfordringer med betong er tungmetaller og CR(VI), seksverdig krom, som det har vært fokus på de siste årene.
– Det har vært en del utslipp siden 50-årene. Hovedkilden har vært kobberimpregnering på treverk. Så er det også naturlig krom i sement og betong. Krom er i seg selv ikke farlig, men den kan oksidere, forklarer Skullestad.
Ulike målemetoder gir ulike resultater så her kreves det mer kunnskap. Noen undersøkelser tyder på at konsentrasjonen av CR(VI) øker med årene mens relativt ny betong ikke inneholder noe særlig. Dagens grenseverdi er ofte overskredet ved måling av betong i gamle bygg.
– Det hindrer jo mye gjenbruk av store mengder betong, påpeker hun.
Forskjellige grenseverdier kan være aktuelle alt etter bruksområde. Foreløpig oppfordres man å rapportere inn hvor mye CR(VI) man kartlegger.
Fortsatt farlige stoffer
I dag eksperimenteres det også med nye materialer og tilsetningsstoffer, blant annet nanomaterialer.
– Noen er sikkert harmløse, men vi vet ikke langtidskonsekvensene for helse og miljø.
Det finnes fortsatt materialer med farlige stoffer på markedet; noen produseres også i Norge. Her kan sjekklister og byggevaredatabaser være til hjelp.
– Det er egentlig substitusjonsplikt, det vil si man skal alltid prøve å unngå farlige stoffer. Hvis man ser at man må bruke noe, så skal man redegjøre for det, understreker Skullestad.
Bygg for gjenbruk
Verdens sementproduksjon utgjør 8 % av globale klimagassutslipp. Sement lages av kalkstein, som finnes i begrensede mengder. Ved å blande inn andre tilsetninger reduseres sementinnhold og utslipp, så betongen blir mer klimavennlig. Flyveaske fra kullkraftverk blir brukt som tilsetning i lavkarbonbetong, men også flyveaske er en begrenset ressurs.
– Stålindustrien genererer også mye utslipp, cirka 7 %. Det er mangel på skrapstål i markedet, så ved bruk av skrap ett sted fører det til ny produksjon et annet sted, påpeker Skullestad.
Gjenbruk av de store tunge byggematerialene gir aller størst klimagassbesparelse. Skullestad anbefaler å starte med betong og stål der det er mulig. Uansett må materialer som gjenbrukes overholde dagens tekniske krav.
– Vi har jo jobbet ganske mange år med å få ned energibruken i bygg. I dag kan produksjon av materialer stå for 50 – 60 % av byggets klimagassutslipp. Det er viktig å redusere produksjon av materialer så mye som mulig, presiserer hun.
Derfor er det viktig å ta vare på eksisterende bygg og unngå unødvendig rivning og ombygging. Når man bygger nytt er det viktig å bygge fleksible bygg og å bygge for gjenbruk. Mekanisk festing, heller enn kjemisk, gjør det lettere å demontere elementer. Ved å bygge smart kan man også lettere gjøre om på planløsningen.
– Vi må bruke materialer på en smartere måte, avslutter Skullestad.