Norge har mange små næringsbygg. Ifølge Hagenes skal det ikke mye til for å gjøre et lite næringsbygg smart. Første punkt er å kun bruke energi når det trengs. Da må man vekk fra kalenderstyring og la sensorer fortelle når det er folk til stede. Det viktigste er å sørge for godt klima og god luft når folk er på jobb. Ellers kan bygget være i standby modus.
– 80 % av bygg står uten styring i dag. Jeg er ikke overrasket over at man kan spare opptil 40 % med skikkelig styring, sier Hagenes.
Teknologien finnes
Først må man hente inn informasjon fra eksisterende systemer og supplere med sensorikk der det trengs. Det finnes en jungel av sensorer, så det er viktig med en god plan og å velge formålstjenlige sensorer.
– Vi har en masse trådløse varmeovner, de har stått der lenge og varmer basert på kalenderen. De snakker heller ikke med ventilasjon eller kjøling. Vi prøver å få dem til å snakke med resten. Vi har «hackaton» der vi prøver å hente ut informasjon. Da kaster vi ikke brukbare ovner, forteller Hagenes.
Man må selvfølgelig se hvert tilfelle an, men han er overbevist om at trådløs teknologi er tingen. Selv i nye bygg trekkes det kilometervis med kabel. Med trådløse løsninger blir det lettere å gjøre endringer for nye leietakere.
– Begrensningene er ikke lenger teknologien. Teknologien er der, slår Hagenes fast, men understreker at målet ikke er at det skal være fullspekket med teknologi.
Data må deles
Man må ha en overordnet strategi på datainnsamling der alt går til en datasjø. Når man supplerer med sensorikk og nytt utstyr er det også viktig med åpne protokoller. Data fra sensorer skal videre til andre systemer som lys, ventilasjon og varme.
Dobbelt utstyr er ikke uvanlig. Ikke bare er det dyrt, men man risikerer å både varme og kjøle samtidig. Rehabilitering kan derfor innebære å kutte ut komponenter.
Videre har eldre styringssystemer med gamle protokoller ofte sikkerhetshull.
– Vi konverterer de gamle testanleggene, vi får de ut i skyen vår på en trygg og sikker måte, forklarer Hagenes, noe som viser at idéen fungerer selv med et tradisjonelt system.
– Vi anbefaler ikke å kaste det som virker. De dataene som er i bygningsmassen er gull verdt.
Smart og bærekraftig
– Når vi går inn i et bygg, forventer vi at også bygget er smart. Vi forventer at det skal spille med oss og tilpasse seg etter brukeren, sier Smelhus, som mener det smarte og bærekraftige henger sammen.
– Det vi prøver å gjøre her er sirkulær økonomi, gjenbruk. Vi ser at det vi kan gjøre smart, det gjør vi. Man trenger ikke bruke penger på det som ikke behøver å byttes ut. Vi bruker mindre penger og setter i stand det som allerede er der.
Imens står mange bygg tomme. Løsningen kan være litt annerledes bruk med co-work og kortreist arbeid.
– Det er en stor samfunnsutfordring, vi ser stadig mer tomme arealer i sentrum, påpeker Smelhus.
Høye leiepriser skyver virksomheter vekk. Men med smarte bygg og gjenbruksløsninger kan start-ups og frilansere finne rimelige lokaler og øke overlevelsesevnen.
Vil innovere
– Vi vet at 80 % av dagens byggmasse skal bestå i 2050. Hvis man skal bytte all teknologien i alle disse byggene, så vil det kreve store investeringer, påpeker Smelhus.
– Vi gjør det også for å spare energi i det skiftet som vi er inne i. Det er rett og slett et samfunnsansvar. Byggebransjen står for cirka 40 % av klimagassutslippene.
– Bransjen jobber veldig tradisjonelt. Vi ønsker å heve ambisjonene. Vi ønsker å skape interesse, å teste ny teknologi. Vi ønsker at det skal være åpent og transparent i bransjen. Vi ser at vi trenger den testarenaen for å innovere. Nå er det opp til bransjen å bruke det, oppfordrer han.