Egil Skavang er administrerende direktør for Arkitektbedriftene i Norge, og således «hands on» på det norske og europeiske markedet for arkitektbedrifter. Den europeiske arkitektunionen, ACE, gjennomfører annethvert år en såkalt Sector Study, der de presenterer analyser av statistikk og sosiologiske samt økonomiske data om europeiske arkitekter, arkitektmarkedet og bedriftene. Her er det mye spennende å lese, forteller Skavang.
Utfordringer
– Du nevnte at det blant annet er utfordringer knyttet til veksten det står å lese om i rapporten. Hva tenker du disse utfordringene består i?
– For det første vil jeg jo igjen understreke at veksten i det europeiske markedet er veldig positivt for norske arkitektbedrifter. Vi vet at dette betyr mange muligheter for dem som ønsker å satse videre, og det har da også skjedd for enkelte, som jeg skal komme tilbake til. Utfordringene kan komme til å bestå i å skaffe nok arbeidskraft her i Norge. De vanskelige tidene i spesielt Sør-Europa har ført til at norske arkitektbedrifter, som jo har operert i et innenlands marked som har vært relativt bra, har hatt behov for utenlandsk arbeidskraft, og har i denne perioden hatt god tilgang på akkurat det. Nå vil vi veldig lett få en situasjon der de som har arbeidet i Norge, reiser hjem til sine respektive hjemland, fordi det etterhvert er blitt nok å gjøre i de lokale markedene. Dermed er det ikke lenger selvsagt for norske arkitektbedrifter at de har den kapasiteten som er nødvendig for å ekspandere ytterligere, eller endog opprettholde den produksjonen de har vært vant til å ha. Så det blir spennende å følge denne utviklingen tett videre, understreker Skavang.
Satser europeisk
– Likevel er det altså enkelte norske arkitektbedrifter som er «på hugget» i det europeiske markedet?
– Jada, vi har jo flere som har markert seg godt allerede, og som uten tvil kommer til å gjøre det bra videre også. Skulle jeg kjapt nevne et par eksempler, så er det jo lett å tenke på bedrifter som Snøhetta i det tyske og franske markedet og LINK Arkitekter i Sverige og Danmark. Dessuten er det jo det vi kan kalle sykehustegnerne, slik som Ratio og Nordic. Dette er spennende bedrifter som sikkert vil kunne gjøre det bra på lang sikt i det europeiske markedet.
– Det betyr altså at det er duket for eksport av norsk arkitektur i tiden som kommer?
– Jeg tror i alle fall at vi har gode muligheter for at det kan komme til å skje. Vi har mange bedrifter som kan levere gode prosjekter, så da gjenstår det bare å se hvem som satser hardt nok, og hvem som kan komme til å vinne frem med prosjektene sine. Det er ingen tvil om at norske arkitekter er etterspurt, slår han fast.
Best på BIM
– Er det blant annet fordi vi er «best på BIM» her i landet, og at arkitektbedriftene i så måte ikke er noe unntak?
– Det er nok riktig at vi er gode på BIM, og at det vil komme til å bli et konkurransefortrinn i fremtiden. Dessuten er det vel kjent i markedet at norske arkitektbedrifter er gode på bærekraft, og det er avgjort en fordel. Vi ser helt klart et grønt skifte også på arkitektfronten, og her har vi mange spennende norske bedrifter som vil kunne gjøre seg gjeldende. Vi har et rykte på oss for å være gode på å tilpasse bygg til sted og natur, og dette blir stadig mer populært hos byggherrene i Europa. Vi kan sette enkeltmennesket i fokus, og jeg tror dette også er en voksende trend, så jeg kjenner meg sikker på at det også vil være kompetanse som vil komme til å bli mer etterspurt. Norsk arkitektur har tradisjon for å være lavmælt, og dette tror jeg vil ha en viktig plass i markedet. Vår forenings siste konjunkturrapport viser da også en noe høyere eksportaktivitet, som jeg håper vi tar vare på. Arkitektbedriftene hadde et prosjekt for å satse på eksport av norsk arkitektur med støtte fra Innovasjon Norge i tiden 2010 til 2015. Så ville imidlertid ikke Innovasjon Norge være med oss mer, og det førte til at dette arbeidet mer eller mindre stoppet opp. Jeg kunne ønsket meg en mer langsiktig satsing på eksport, fordi det vil stimulere norske bedrifter ytterligere. Se bare på danskene: De har satset mye på eksport til USA og Asia, og hatt suksess med dette. Riktig nok synes ikke dette i ACE@s Sector Study, fordi den beskriver situasjonen i Europa. Men det er ingen tvil om at danskene har hatt suksess med sin satsing, og at denne vil komme til å fortsette. Det finnes altså gode muligheter for eksport, men da må det satses, slår Skavang fast.