– Noe av problemet er at bygningene vi reiser i dag er ikke fleksible nok til å kunne tilpasses nye funksjoner. De når derfor vesentlig kortere levetid enn planlagte 60 år. Det er billigere å rive – og bygge nytt. Vi må bli flinkere til å spørre oss hvordan vi kan bevare og beholde det vi har. Kan vi bygge om, i stedet for hele tiden bare bygge nytt?
Ferry Smits er født og har vokst opp i Nederland. Han studerte en kombinasjon av arkitektur og husbyggingsteknikk – før han i år 2000 havnet i et arkitektkontor i Trondheim. Siden har han vært rådgiver for passivhus-prosjekter, og undervist i design av passivhus for Enova. Den jobben fikk han også Lamda-prisen for i 2014, noe han omtaler som byggenæringens Oscar.
«Bygningene vi reiser i dag er ikke fleksible nok til å kunne tilpasses nye funksjoner. De når derfor ikke en planlagt levetid på 60 år. Det er billigere å rive, og å bygge nytt.»
– Jeg føler meg som en «archineer» – noe midt mellom arkitekt og ingeniør – og er veldig komfortabel med det. Vi har behov for flere poteter i en næring der spesialistene har overtatt. I 2000 hadde en arkitekt gjerne en rolle tilsvarende seks spesialister i dag. Det skaper utfordringer, i kommunikasjon og forståelse for andre fag.
Hva vil vi angre på om tyve år?
Ferry Smits spør seg hva vi egentlig driver med i byggenæringen, sett i fugleperspektiv. Hva er bra, og hva er neppe er noe som gavner oss på sikt.
– Vi må spørre oss selv hva vi gjør i dag som vi vil angre på om 20 til 30 år. Kanskje sitter vi da og ser at vi i dag burde tenkt mye mer på fleksibilitet, at vi burde hatt anlegg med tekniske installasjoner som enkelt kunne demonteres, resirkuleres, redesignes og byttet ut med nye installasjoner. Jeg ser noen tilløp til slik fleksibilitet, i TEK 17. Forskriften krever energifleksible løsninger, i forbindelse med distribusjon og varme. Men vi bør bli mer ambisiøse. Er det for eksempel mulig å bygge om et kontorbygg til et hotell, eller en bolig?
– Iveren etter å rive og bygge nytt gjør at vi ikke egentlig bygger for 60 år, selv om det er beregnet levetid. Vi river 20 til 25 år gamle sykehjem, fordi de ikke tilfredsstiller dagens krav til funksjonalitet. Det samme gjelder skolebygg her i Trondheim. De blir revet etter 25 til 30 år, fordi de ikke tilfredsstiller nye krav i læreplanen. Da blir regnestykket for energi- og materialbruk et helt annet.
– Det bør komme tydeligere krav om bygningsvern. Jeg antar at mange i byggenæringen ikke er enige i det. De vil hevde at mange bygg ikke er egnet til ulike formål. Jeg mener det handler om å finne en balanse. Vi bør bli mer restriktive med nybygg, og i større grad se hva vi kan gjøre med dagens bygningsmasse. Kanskje bør vi i større grad tillate to nye etasjer på eksisterende bygg. Vi kunne brukt massivtre, og bygget lette konstruksjoner på toppen. Det gir oss anledning til å bevare bygg og redusere CO2 utslipp.
Smits understreker at det har vært mange gode initiativer i næringen de siste tiårene. Og mye har vært både grønt og fornuftig, særlig innen co2-kutt og energibesparelser.
– Det har vært en positiv utvikling, særlig i måten vi tetter bygg og ventilasjonsløsninger: Lekkasjer, vinduer, dører. Det har skjedd en bevisstgjøring på kvalitet, på termisk skille. I dag skal vi lage nullutslippsbygg, og vi skal reise bygninger som produserer mer energi enn nødvendig til eget bruk.
Må sjekke hvor energien faktisk går
– Det er likevel store kutt og besparelser å hente, særlig i forbindelse med energiforsyning til bygg. Vi vet ganske enkelt ikke nok om hvordan energien blir brukt. Et eksempel er et eldresenter der byggherre mente det gikk store mengder energi til oppvarming, fordi temperaturen inne var høyere enn normalt. Senere viste det seg at forbruket var høyt fordi det sto et tyvetalls biler ute med motorvarmere. Da er ikke riktig tiltak et tettere bygg med solceller. Tiltaket blir å bygge en parkeringskjeller, der bilene står inne.
– Vi hadde også et verneverdig bygg, der vi så på muligheter for rehablilitering av fasader og innsetting av moderne og avanserte fasadeløsninger. Vi vurderte også spesial-isolering av veggene. En analyse av bygget avslørte imidlertid at energibruken var høy fordi individuelle leietakere hadde bygget egne datarom. Disse sto for en tredjedel av det totale energiforbruket. Det var et mye bedre tiltak å samle alt av datarom i kjelleren og gjenvinne varmen, enn å rehabilitere en verneverdig fasade.
(fremtidensbygg.no)